Biologisk kontroll av skadegjører på mais

Mais er hovednæringsmiddelet for store deler av det sørlige Africa. Planten blir angrepet av insektet Spodoptera frugiperda på alle deler av planten.
Mais er hovednæringsmiddelet for store deler av det sørlige Africa. Planten blir angrepet av insektet Spodoptera frugiperda på alle deler av planten. Foto: Jeannette Winsau

I doktorgradsarbeidet sitt har stipendiat Kossiba Jeannette Winsou gjennomført et kartleggingsarbeid for økt biologisk bekjempelse av den mest ødeleggende nye skadegjøreren på matplanter i det sørlige Afrika.

Insektet Spodoptera frugiperda (eng. Fall Armyworm) har de siste årene gjort umåtelig stor skade på en rekke vekster i områdene sør for Sahara, særlig på mais som er  hovednæringsmiddelet i dette området. Landet Benin har vært særlig utsatt, hvor avlingstapet har vært opp mot 50%. Denne doktorgraden går ut på å kartlegge muligheten for biologisk kontroll av denne skadegjøreren, for samtidig å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler og på den måten bidra til økt miljø- og matsikkerhet for millioner av mennesker. Doktorgraden (PhD) har tittelen: «Spodoptera frugiperda i Benin: muligheter for biologisk bekjempelse» og skal forsvares av Kossiba Jeannette Winsou ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) fredag 25. november 2022.

Integrert plantevern (IPV)

Dette insektet, som er en møll, kom sannsynligvis fra Amerika. Det hadde sitt første store utbrudd i Afrika i 2016 og omtales som den mest ødeleggende nye skadegjøreren på en rekke matplanter i sørlige Afrika. Særlig på mais og løkarter, hvor det er estimert et avlingstap verdsatt til 9-13 milliarder USD. Landet Benin, hvor doktoranden kommer fra og hvor hun har hatt feltforsøkene sine, har vært særlig utsatt. Avhandlingen hennes omhandler biologisk kontroll med bruk av snylteinsekter som livnærer seg på skadedyret. -Dette er den tryggeste metoden for integrert plantevern (IPV) mot insektskadegjørere, der man samtidig har som mål å redusere bruk av kjemiske plantevernmidler, forteller doktoranden.  I studiene sine har hun undersøkt livsløpet til insektet Spodoptera frugiperda, dokumentert bredden av vertsplanter og hvilke snylteinsekter som tilpasser seg og angriper dette nye skadeinsektet.

Insektet Spodoptera frugiperda angriper en rekke plantearter, men mest skade gjør det på mais, her fra angrep på vekstpunktet.
Insektet Spodoptera frugiperda angriper en rekke plantearter, men mest skade gjør det på mais, her fra angrep på vekstpunktet. Foto: Jeannette Winsau.

Snylteinsekt

Feltstudiene påviste 29 forskjellige vertsplanter for insektet Spodoptera frugiperda i Benin. Mais var den viktigste planten som ble angrepet, men kepaløk var også utsatt for skade. Studiene påviste også at 7 arter av snylteinsekter var naturlig til stede i feltene. Den viktigste var stilkvepsen (Telenomus remus) som parasitterer eggene til skadegjørerne Spodoptera frugiperda. Dette doktorgradstudiet har bidratt med ny og grunnleggende informasjon om biologisk kontroll av denne alvorlige nye skadegjøreren i matplantene og vil gi større sikkerhet i maisproduksjonen og bidra til matvaresikkerhet i Benin og resten av Afrika sør for Sahara.

Spodoptera frugiperda, vil neppe bli et problem her nord. Men i vår globaliserte verden har vi de siste årene fått mange nye og problematiske skadegjørere hit til vårt land. Dette studiet kan være en påminnelse om å være forsiktig ved innførsel av planter, samtidig som det viser at problemet med invaderende skadegjørere finnes også i andre deler av verden.

Doktorgradsstudiene til Jeannette Winsou kan bety en sterk økning i masiavlingene  og dermed matsikkerheten i Benin
Doktorgradsstudiene til Jeannette Winsou kan bety en sterk økning i masiavlingene og dermed matsikkerheten i Benin Foto: Even Bratberg

Kossiba Jeannette Winsou (41) er fra Benin i Vest-Afrika hvor hun har en mastergrad i anvendt entomologi. Hun begynte som doktorgradsstipendiat ved Institutt for plantevitenskap (NMBU) i 2018 med stipend fra NIBIO. Hovedveileder har vært dr. Richard Meadow (NMBU) og medveiledere har vært  dr. Karl Thunes (NIBIO), dr. Mari-Guri Sæthre (International Institute for Tropical Agriculture, IITA) og dr. Manuele Tamò (IITA).

Publisert - Oppdatert

Del på