Reina Jochems har i sitt doktorgradsarbeid arbeidet med in vitro embryoproduksjon hos griserasene duroc og landsvin. Arbeidet viste at embryoutviklingen var ulik hos de to rasene og at eggceller fra duroc har best utviklingsevne.
Bruk av embryoteknologi er av interesse for Norsvins avlsarbeid på gris for å øke genetisk framgang, og for å distribuere genetikk fra verdifulle dyr over hele verden.
– Produksjon og transport av embryo fører til mindre transport av levende dyr og redusert risiko for overføring av smittsom sykdom. Å skylle ut embryoer etter inseminering på levende purker er en utfordring på grunn av dyrenes anatomi, noe som gjør embryoproduksjon i laboratoriet (in vitro) svært relevant, sier doktorgradsstipendiat Reina Jochems.
Griseraser med ulike reproduksjonsevner
I Norge finnes det avlsprogram for to raser med ulike reproduksjonsegenskaper. Den norske duroc-rasen får i gjennomsnitt 9,7 fødte grisunger per kull, sammenlignet med 14,3 hos norsk landsvin.
– Raseforskjellen i antall fødte grisunger kan skyldes forhold knyttet til eggstokkene, noe som også vil kunne påvirke embryoproduksjonen in vitro, forklarer Jochems.
Målet med avhandlingen hennes var å etablere fungerende metoder for in vitro embryoproduksjon hos gris, samt metoder for å farge eggceller og embryoer for å skaffe kunnskap om in vitro modning, befruktning og embryokultur hos duroc og landsvin.
Hun har etablert metoder for å befrukte eggceller fra gris in vitro og føre dem fram til et stadium kalt blastocyststadiet, slik at de kan overføres til en mottakerpurke for videre utvikling.
Duroc-cellene har bedre utviklingsevne
Eggstokker ble hentet fra slakteriet for å samle eggceller som så ble modnet og befruktet i laboratoriet.
Eggstokkene hos landsvin hadde signifikant flere eggblærer sammenlignet med duroc, og dermed flere eggceller tilgjengelige for in vitro embryoproduksjon. Etter befruktningen starter en celledeling, og etter 6-7 dager nås blastocyststadiet. Jochems påviste forskjeller i embryoutviklingen mellom rasene.
– Vi fant at det var høyere grad av celledeling for duroc, og det høyeste blastocystutbyttet ble oppnådd for eggceller fra duroc befruktet med sæd fra landsvin. Resultatene tyder på at eggceller fra duroc har en bedre utviklingsevne, sier Jochems.
Trengs mer forskning
Hun forklarer at arbeidet har direkte praktisk betydning for Norsvin, men at det fortsatt trengs mer forskning.
– Den kompetansen som er opparbeidet gjennom dette arbeidet, kan brukes videre i oppfølgingsstudier knyttet til embryoproduksjon, embryokvalitet og embryofrysing. Dessuten er kunnskapen viktig for videre arbeid med embryooverføring hos purke. Men det trengs videre forskning for å finne de beste metodene tilpasset hver rase, og for å finne ut hvordan forskjeller mellom rasene er relatert til eggcellenes utviklingsevne og videre embryokvalitet.