Urbane gravlunder kan bli folkeparker

– I København besøkte jeg gravlunden der H. C. Andersen er gravlagt, og jeg var overrasket over hvor annerledes det så ut sammenliknet med min egen erfaring fra Russland. Der er gravlunden mer hellig, det er et sted for å sørge og å minnes. I København blir gravlundene brukt mye mer aktivt til rekreasjon. Folk går tur der, lufter hunden sin, sykler. Samtidig som de også besøker gravene, forteller Pavel Grabalov, stipendiat ved Institutt for folkehelsevitenskap ved NMBU.

Flerbruk i harmoni
Stipendiaten observerte samtidig en tydelig mangel på konflikt mellom de veldig ulike måtene å bruke en gravlund på som overrasket ham.

– Det er noe veldig interessant med at noen bruker gravlunden til å jogge for å holde seg friske og leve lenger, akkurat der de døde ligger. Og hvor harmoniske de ulike brukene av gravlunden så ut til å være.

Disse observasjonene ble utgangspunktet for doktorgraden som Grabalov er i gang med nå. Der sammenligner han planlegging, design og bruk av skandinaviske og russiske gravlunder. Han har nemlig observert den samme bruken av gravlunder i Oslo som han så i København.

Egne strategier for gravlunder i Oslo
– Norge og Danmark er ganske like i sin tilnærming til planlegging og bruk av gravlunder, men i København tenderer de enda mer mot rekreasjonsbruk. I Moskva er det tydelig mer tradisjonelt hvordan man bruker gravlundene.

Som en del av ph.d.-avhandlingen publiserte Grabalov og Helena Nordh, daværende professor i folkehelsevitenskap ved NMBU, to artikler om gravlundenes rolle i Oslo og København som offentlige rom og om hvordan denne rollen kan komme til å endre seg i framtiden.

– Oslo og København er spesielt interessante siden de faktisk har dokumenter, planer og egne strategier for gravlundene sine. Dette er ganske uvanlig, siden gravlunder ofte ikke blir ansett som sentrale i urban planlegging, og strategisk utviklingsarbeid ofte er mer opptatt av mer tradisjonelle offentlige rom, som parker, plasser og gater.  

Forskerne analyserte de to kommunenes strategidokumenter og intervjuet folk som jobber med gravlundene, som landskapsarkitekter og ansatte i kommunene, og komplementerte dokumentanalysene med disse dybdeintervjuene.

Press på bruk av grønne områder
– Det var interessant at de to byene er så like i sine begrunnelser for hvorfor gravlundene bør ha flere funksjoner. Den kulturelle konteksten er veldig lik, størrelsen på byene er ganske lik og planleggingspolitikken er ganske like: De legger begge stor vekt på fortetting som hovedstrategi for romlig utvikling. I en tid der flere og flere mennesker lever i byer, er presset på eksisterende grønne områder stadig stigende. Det gjør at politikere, saksbehandlende myndigheter og planleggere revurderer hva grønne områder kan være, inkludert gravlunder, forteller Grabalov.

Forskerne fant en viktig forskjell mellom København og Oslo:

– I København var ikke klima nevnt i planene. Der var de mer opptatt av hvordan de kunne gjøre gravlunder mer tilgjengelige, som et offentlig uterom, men med særegne kvaliteter. I Oslo er strategien tydelig på linje med det grønne skiftet som myndighetene i byen har som mål, og den foreskriver en utvikling av gravlunder som skal understøtte arbeid med klimatilpasninger og migrasjon.

Vil beholde det særegne
Begge byene var opptatt av å beholde nettopp det særegne ved gravlundene, og ikke bare endre dem til vanlige parker.

– Når man går inn på en gravlund, tenker mange på det åndelige eller religiøse aspektet. At noe er større enn oss. Det er en del av gravlunden og atmosfæren. Og selv om vi om 50 år kanskje har endret måten vi utfører begravelser og lager minnesteder på, vil de to byene fortsatt beholde gravlunder som gravlunder. Det er et ønske også politisk om å ikke omregulere gravlunder til rene parker.

Men vi vil nok se større endringer i årene som kommer i hvordan vi bruker gravlunder. For ikke altfor mange år siden var for mange tanken på å sole seg eller å ha piknik med venner på en gravlund - eventuelt at andre skulle gjøre det - vanskelig å forsone seg med. Mye har skjedd bare på en generasjon eller to. Det kan Jonas Drag, avdelingssjef i gravferdsetaten i Oslo kommune bekrefte.

Tydelig endringer i bruk
– Vi ser at bruken av gravlundene våre endrer seg. Vi har ikke et klart svar på hvorfor det skjer, men man kan jo tenke seg at det skyldes en blanding av dyre tomtepriser der det å sette av plass til en ny park kan bli svært dyrt har noe å si. Vi har mindre plass til rådighet i Oslo nå enn før så det er et økt behov for å bruke de områdene som finnes til ulike typer aktiviteter og ikke bare en. Tidene forandrer seg også kulturelt, nevner han som mulige årsaker til at vi sakte, men sikkert åpner opp for flerbruk av gravlunder – eller gravplasser, som Oslo kommune kaller dem, sier Drag.

For Oslo kommune følger med i tiden. Den strategiske planen Fremtidens gravplass – gode, grønne byrom (pdf) fra 2018 ligger til grunn for utviklingen av gravferdstjenesten i Oslo. Det politisk bestemte målet er å tydeliggjøre gravplassenes funksjon som urbane, grønne byrom, stimulere til innovasjon og utvikling innen forvaltning, drift og bruk av gravplasser samt å styrke klima- og miljøarbeidet på gravplassene.

Viktig rolle i miljøarbeidet 
– Gravplassene er ansett som en del av grøntarealene i byen. De spiller en viktig rolle i miljøarbeidet i Oslo, i bevaringen av det biologiske mangfoldet, og ikke minst med trærne, som er viktige for luftkvaliteten i byen. Forventningene til parkarealene er i utvikling, og det er forventet av gravferdsetaten i Oslo kommune jobber med videreutvikling av gravplassene, forteller Drag.

Og arbeidet er for lengst i gang. Gravferdsetaten har flere konkrete oppdrag som er de arbeider med i dag som skal gjøre gravlundene mer tilgjengelige og enkle å bruke på ulike måter samtidig, blant annet beplantning og universell utforming. På Østre Gravlund og i Gamlebyen har de satt i gang med prøveprosjekter med belysning, som skal tilrettelegge for bruk av gravplassene når det er mørkt.

Bruke gravplasser i mørket - det er ikke noe man tenkte så mye på for bare noen tiår siden?

– Nei, og det er jo også delte meninger om bruken av gravplassene til noe annet enn gravferd og å minnes de døde, så det er svært viktig for oss at legge til rette så annen bruk ikke strider mot dette, sier Drag.

Ikke helt som andre parker
Både avdelingslederen i gravferdsetaten og forsker Grabalov er enige om at gravplassene ikke skal bli et grønt uterom helt like alle andre parker og lekeplasser.

– I litteraturen fant vi en uttrykt bekymring for at de offentlige plassene våre er i ferd med å bli veldig homogene. De er fylt av glade mennesker som sykler av gårde og som ser helt like ut. Men vi trenger spesielle plasser og rom, ikke bare for glede, vennegjenger og trening, men også steder der du kan være alene og tenke, reflektere, sørge. Det behøver ikke gjøre gravlundene mindre offentlige, det gir dem bare andre kvaliteter, forteller Grabalov.

Gravlunder må bli del av planleggingen
Han ønsker å undersøke og kanskje endre synet vårt på offentlige plasser slik vi ser dem i dag, som kun sentrert rundt glede og lykke.

– Vi må problematisere hva offentlig rom og liv er og hvilke funksjoner vi trenger for et godt liv i byene. Gravlunder er nesten aldri en del av diskusjonen om urban planlegging. Vi må få med gravlundene i samtalen når vi snakker om planlegging av grønne treffpunkter og felles uterom. De urbane gravlundene i Oslo og København viser oss at framtidens byer trenger en variasjon av offentlige rom som er tilpasset ulike publikum og som 

_______________

Pavel Grabalov  forsvarer sin avhandling Gravplasser som offentlige byrom: En sammenligning av eksempler fra Skandinavia og Russland fredag 22. april.

Published 19. April 2022 - 9:35 - Updated 19. April 2022 - 9:48