Gråskimmelråte og resistens

Av Janne Karin Brodin

Gråskimmelråte kan gi store avlingsreduksjoner i jordbær. Foto: Katherine Ann G. Nielsen

Gråskimmel er kjent for å forårsake betydelige avlingstap i viktige plantekulturer verden over. Katherine Ann Gredvig Nielsen har i sitt doktorgradsarbeid studert fungicidresistens hos gråskimmel.

Dyrkere i Norge har hatt store utfordringer med å bekjempe gråskimmel, særlig i jordbær og bringebær, og det har vært pekt på at fungicidresistens hos soppen kan være en årsak. Dette er problemstillingen i doktorgradsarbeidet (PhD) til Katherine Ann Gredvig Nielsen som har tittelen «Fungicidresistens og resistensdynamikk i Botrytis -populasjoner i Norge» og som skal forsvares på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) den 3. mars 2022.

Resistens

Gråskimmel er kjent for å utvikle resistens mot fungicider. Resultatet fra en stor undersøkelse av prøver fra jordbærfelt i Agder i 2016 viste resistens hos gråskimmelsoppen som mulig årsak til avlingssvikt i jordbær. Dyrkere er avhengige av fungicider med god virkning mot soppen. Målet med dette doktorgradsarbeidet er å undersøke resistens hos gråskimmelsoppen, identifisere Botrytis-arter og utforske resistensdynamikk hos Botrytis i jordbær, bringebær og hos gran. Hos gran er gråskimmel en viktig årsak til tap under kjølelagring av småplanter.

-Årsaken til resistens er at virkestoffer i fungicider bindes til proteiner for å ha effekt mot soppen. Når det oppstår mutasjoner i genene hos soppen som koder for disse proteiner, kan strukturen endres slik at fungicidet ikke lenger kan binde seg. Fungicider som ikke kan binde har ikke effekt på soppen og det oppstår resistens mot soppmiddelet, forklarer doktoranden.


Smittekilder

Testing for gråskimmel fra importerte og norskproduserte småplanteprøver av jordbær viste en tendens til mer resistens i gråskimmel fra importerte planter, men det var flere eksempler på høy resistens i gråskimmel også fra norsk-produserte planter.

-Undersøkelsene våre bekrefter at småplanter er en viktig kilde til fungicidresistent smitte i jordbærproduksjon, forteller Katherine Nielsen.

Gråsklimmelråte på jordbær begynner oftest i blomsten.
Gråsklimmelråte på jordbær begynner oftest i blomsten. Foto: Even Bratberg

Det ble også påvist fungicidresistens hos gråskimmel fra luftprøver, ulike overflater og ugras. Spesielt ugras kan være vertsplante der Botrytis kan overleve og fortsette å produsere smitte som kan infisere nye hold småplanter.

Multiresistents ble observert ofte i dette arbeidet med testing av resistens, og representerer en trussel mot effektiv bekjemping av gråskimmel ved hjelp av kjemiske midler. Varmebehandling for å redusere Botrytis i småplanter av jordbær hadde god effekt og det finnes muligheter for å anvende denne metoden også i andre produksjonssystemer. Kulturtiltak og andre ikke-kjemiske metoder er viktig for fremtidig bekjempelse av gråskimmel.

Katherine A. G. Nielsen’s doktorgradsarbeid konkluderer med at fungicidresistens hos gråskimmelsoppen i jordbær, bringebær og gran er utbredt og truer effektiv bekjemping med soppmidler. Men eksempler fra jordbærfelt der dyrker rapporterte liten grad av gråskimmelangrep til tross for stor grad av fungicidresistens, viser at kontroll av gråskimmel er mulig.

Katherine Ann Gredvig Nielsen (39) er fra Aloha, Oregon i USA. Hun tok master i plantevitenskap i 2017 ved Institutt for plantevitenskap, Fakultet for biovitenskap, NMBU.  Doktorarbeidet er støttet av RESISTOPP-prosjektet ved NIBIO, hvor hun også er ansatt. Hovedveileder har vært prof. Arne Stensvand (NIBIO) og med May Bente Brurberg (NMBU) som medveileder.

Fakta

Doktorgradsforskningen til Katherine Ann G. Nielsen vil være viktig i kampen mot gråskimmel.

Publisert - Oppdatert

Del på