Ufullstendige offentlige registre kan gi store følgefeil

Matrikkelen er et norsk offentlig register over fast eiendom, eiendomsgrenser, adresser og bygninger. Innholdet i matrikkelen i Norge bygger på data som har blitt innhentet til forskjellige tidsperioder, med varierende metoder, av ulike etater og til ulike formål. Dette har ført til varierende kvalitet i matrikkelen.

Matrikkelen er en samfunnskritisk infrastruktur som leverer data til andre datasystem. Det er uheldig at matrikkelinformasjon som blir brukt videre for bla. skattlegging, utbygging og bruk av fast eiendom og eiendomsretten, inneholder feil eller ikke er oppdatert, forteller Trygstad, som forsker ved Institutt for eiendom og jus ved NMBU.

Konsekvensene av manglende eller feilaktig matrikkelføring kan være mulighet for feilaktig skattlegging, utbetaling av subsidier, at grunneier utfører aktiviteter på (deler av) feil eiendom og potensial for videre rettslige tvister.

Det er behov for kvalitetsheving av deler av matrikkelen, ifølge en fersk doktorgradsavhandling fra NMBUs Veronica Trygstad.

 – I dag hender det at registreringen i matrikkelen vanskeliggjøres fordi partene skal disponere over kravet. Jordskifteretten kan ikke utvide saken av eget tiltak. Dette kan lede til at viktig informasjon uteblir, og at det blir teknisk utfordrende å registrere resultatet med god kvalitet i matrikkelen, sier Trygstad.

Alternative løsninger for håndtering av problemene kan være presisering i, eller i kommentarer til, lovverk og utarbeidelse av standarder og maler. Det er tenkelig at en samarbeids- og holdningskampanje kan redusere utfordringene, mener kandidaten.

Temaet for doktorgradsavhandlingen hennes er matrikkelføring av saker utført av jordskifteretten.

Dagens matrikkel er et resultat av en lang historie. Den inneholder data innhentet fra grunnboken, gamle målebrev, veisaker, økonomisk kartverk (ØK), gamle utskiftnings- og jordskiftekart og mer til. Grunnlagsdataen i matrikkelen blir ofte omtalt som ufullstendig. I matrikkelen blir tekstlig informasjon og digital kartinformasjon kombinert. Som følge av sin posisjon som basisregister og nasjonal felleskomponent er matrikkelen et viktig register i norsk infrastruktur. Etter at en sak utført av jordskifteretten er rettskraftig avgjort, forventes det at resultatet fra saken også behandles korrekt digitalt. Dette betyr at resultatet av saken skal tinglyses og matrikkelføres. Det skal dermed være samsvar mellom grenser og teiger i marka, og slik eiendommen fremstår digitalt.

Det er imidlertid ikke alltid slik. Avhandlingen viser hvilken betydning manglende matrikkelføring av saker utført av jordskifteretten har for brukere av matrikkeldata og samfunnet for øvrig.

– Spesielt fordi brukere og øvrigheten kan antas å legge til grunn at matrikkelen er et ensartet, pålitelig og oppdatert register ført i tråd med standarder og regelverk, kan det oppstå følgefeil, sier Trygstad.

Konsekvensene av manglende matrikkelføring av saker fra jordskifteretten kan være flere. Avhandlingen tar spesielt opp at feil i matrikkelen kan føre til feilaktig skattlegging av eiendom og utbetaling av subsidier. Hugging av skog, og planlegging, utbygging og bruk av fast eiendom kan bli utført på feil grunnlag. Usikkerhet knyttet til innholdet i matrikkelen kan også medføre kostbare saker for domstolen. Matrikkeldata er data av betydning for det rettssøkende publikum og andre som ønsker innsyn i matrikkelen, samt brukere av matrikkeldata. Sikkerhet for eiendomsretten muliggjør sosial stabilitet, økonomisk vekst, et effektivt eiendomsmarked, og sikkerhet for leie og investering i eiendom.

– Det er behov for kvalitetsheving av matrikkelen. Det kan igangsettes mindre tiltak, som for eksempel innføring av en slags kontrollfunksjon hvor jordskifteretten undersøker om en avsluttet sak er matrikkelført. Noen jordskifteretter har til og med interne rutiner på å kontrollere om noen saker er riktig matrikkelført. Ellers anbefales kvalitetshevingsprosjekter. Igangsetting av et landsdekkende kvalitetshevingsprosjekt av hele matrikkelen kunne i teorien tenkes å være et godt tiltak, sier Trygstad.

Avhandlingen viser imidlertid at et slikt kvalitetshevingsprosjekt ikke er økonomisk gjennomførbart. Trygstad argumenterer derfor for at matrikkelføring av saker utført av jordskifteretten bør være et av tiltaksområde som prioriteres når kvaliteten på matrikkelen skal heves i årene som kommer, blant annet fordi resultatene av en sak for jordskifteretten er rettslig bindende og en følge av en investering partene selv har gjort for å oppnå ordnede eiendomsforhold. At partene tar denne investeringen, som kan være både økonomisk belastende og relasjonelt krevende, gagner også samfunnet ellers.

– Ikke minst er det et behov for samarbeid og en holdningskampanje for å imøtekomme problemene med manglende matrikkelføring. Matrikkelmyndigheten og jordskifteretten bør ha et felles mål, og det er å sikre klare eiendomsforhold for det rettssøkende publikum, sier Trygstad.

Prøveforelesning og forsvar: 18. februar 2022, Festsalen i Urbygningen
Matrikkelføring av saker utført av jordskifteretten
Veileder: Helén Elisabeth Elvestad
Medveiledere: Per Kåre Sky, Einar A. Hegstad

 

 

Published 14. February 2022 - 12:50 - Updated 14. February 2022 - 13:32