Betydningen av boforhold i kommunale bofellesskap

Forskerne spurte beboere i kommunale boliger om hva som er viktig for deres livskvalitet. Følelsen av å ha et eget hjem viser seg å være viktig. I dag bor mange alene i upersonlige boliger, med begrenset nettverk og lite menneskelig støtte.
Forskerne spurte beboere i kommunale boliger om hva som er viktig for deres livskvalitet. Følelsen av å ha et eget hjem viser seg å være viktig. I dag bor mange alene i upersonlige boliger, med begrenset nettverk og lite menneskelig støtte. Foto: Shutterstock

– Mange personer med samtidige rus- og psykiske helseproblemer bor i kommunale bofellesskap, men selvrapportert bedring og livskvalitet er lite undersøkt blant beboere i slike bofellesskap, forklarer ph.d.-kandidat Linda Nesse.

Linda Nesses doktorgradsavhandling om beboere med samtidige rus- og psykiske helseproblemer viser at forhold ved hverdagslivet i kommunale bofellesskap, samt forhold ved nærmiljøkonteksten, har betydning for bedringsprosesser og livskvalitet.  

Målet med doktorgradsarbeidet var å undersøke sammenhengene mellom forhold ved hverdagsliv i kommunale bofellesskap, som støtte fra ansatte, trivsel i boligen, og opplevelsen av å ha et hjem, og nærmiljøkonteksten – som medborgerskap og opplevd mening gjennom deltakelse i aktivitet - med bedringsprosesser og livskvalitet. Dette ble gjort ved bruk av spørreskjema, med beboere i bofellesskap som deltakere. 

– Vi fant tydelige, positive sammenhenger mellom forhold ved hverdagsliv i bofellesskap, og bedringsprosesser og livskvalitet, herunder selvtillit og håp, mål for fremtiden, positive følelser og tilfredshet med livet. Vi fant også tydelige, positive sammenhenger mellom forhold ved nærmiljøkonteksten, som deltakelse i nærmiljøet og det å bry seg om andre, og bedringsprosesser og livskvalitet, sier Nesse. 

Oppsummert vil dette si at jo mer fornøyde beboerne var med hverdagslivet i boligen og i nærmiljøet, jo høyere grad av opplevd bedring og livskvalitet, og motsatt; jo mindre fornøyde beboerne var, jo lavere grad av opplevd bedring og livskvalitet. Funnene antyder at det er viktig å tilby støtte i hverdagen, bidra til trivsel i boligen, og legge til rette for deltakelse og inklusjon i nærmiljøet. Forskning med denne målgruppen er et viktig for å utvikle kunnskap om hvordan man best kan styrke muligheter for bedring og livskvalitet. 

Avhandlingens tittel: «Bedringsprosesser blant beboere med samtidige rus- og psykiske helseproblemer: Betydningen av boforhold i kommunale bofellesskap og deltakelse i nærmiljø.»
Avhandlingen inngår i forskningsprosjektet “From double trouble to dual recovery” ved Universitetet i Sørøst-Norge. 
Hovedveileder: Professor Ruth Kjærsti Raanaas, Institutt for folkehelsevitenskap, NMBU 
Medveiledere: Professor Marianne Thorsen Gonzalez, Institutt for sykepleie og helsevitenskap, USN, og Professor Geir Aamodt, Institutt for folkehelsevitenskap, NMBU
Tid og sted: Prøveforelesning kl. 10:15 og disputas kl. 12:00 den 28. januar 2022. Prøveforelesning og disputas vil bli gjennomført digitalt.

Publisert - Oppdatert

Del på