PRV-1 er trolig avgjørende for utvikling av svarte flekker i laksefileten

– Svarte flekker, såkalte melaninflekker, i laksefileten fører til store økonomiske tap og er oppdrettsnæringas største kvalitetsproblem. Resultatene fra denne studien gjør at vi må stille spørsmål om hvorvidt disse flekkene burde ses på som et sykdomsproblem heller enn bare et kvalitetsproblem, sier Håvard Bjørgen.

Avhandlingen hans gir ny informasjon om sammenhengen mellom blødningsforandringer i muskulaturen og svarte flekker, betydningen av PRV-1-infeksjon og immunresponsen i muskelforandringene.

– Resultatene viser at akutte blødningsforandringer i fileten kan utvikle seg til kroniske, svarte flekker over tid, og at PRV-1 trolig har en viktig rolle i utviklingen av flekkene, sier han.

Fisken klarer ikke å bekjempe viruset
Bjørgen har fulgt en i utgangspunktet virusfri fiskepopulasjon gjennom sjøfasen, og gjort gjentatte uttak. Slik kartla han hvor utbredt de ulike typene flekker var, sett i sammenheng med naturlig utvikling av PRV-1-infeksjon. Han så at det var lav forekomst av blødninger gjennom hele sjøfasen, mens både alvorlighetsgraden og mengden svarte flekker økte frem mot slakt. 

– Siden PRV-1 var et konstant og gjennomgående funn i alle de utpregede svarte flekkene som forekom i sluttfasen av sjøfasen, er det naturlig å se tilstedeværelsen av viruset i sammenheng med alvorlighetsgraden i forandringene i muskulaturen, forklarer Bjørgen.

Han fant både virusproteiner og arvestoff i flekkene. I tillegg påviste han dannelse av nye viruspartikler sentralt i flekkene.

– Det indikerer at fisken ikke klarer å bekjempe viruset, som videre etablererer seg i form av en kronisk infeksjon, sier Bjørgen.

Pigment-holdige celler
Dette gir også kronisk betennelse med innhold av pigment-holdige celler, såkalte melano-makrofager, som gir opphav til misfargingen av fileten. På cellenivå ble viruset funnet i hovedsakelig makrofager, men også i melano-makrofager.

– I grunnforskningssammenheng er disse resultatene interessante fordi de belyser melano-makrofagenes interaksjon og rolle i immunforsvaret hos laks, sier Bjørgen.

Selv om PRV-1 var et gjennomgående funn i utpregede svarte flekker, viste studien at blødninger og mindre utpregede svarte flekker kan oppstå uten at viruset er til stede.

– Det er fortsatt uvisst hvorfor blødninger oppstår. Det er sannsynligvis flere årsaker, og vi antar at PRV-1 er den drivende faktoren for betennelsestilstanden og utviklingen av svarte flekker, sier Bjørgen. 

Nærmere undersøkelser av immunresponsen bekreftet at blødningsforandringene var dominert av akutt betennelse, mens svarte flekker viste tegn på en langvarig og tilpasset immunrespons.

PRV-1 er den drivende faktoren
Siden PRV-1 hovedsakelig ble funnet i makrofager, studerte forskerne disse videre i detalj i røde og svarte flekker fra fisk med og uten virusinfeksjon.

Resultatene viste at PRV-1-infeksjon fører til et pro-inflammatorisk miljø med rikelig med klassisk aktiverte makrofager i røde flekker. Svarte flekker domineres av alternativt aktiverte makrofager og melano-makrofager, noe som samstemmer med en pågående helings-respons.

– Denne polariseringen av makrofagene i sammenheng med virusinfeksjon understøtter PRV-1 sin rolle som den drivende faktoren i patogenesen, sier Bjørgen

Vanskelig å gjenskape i eksperiment
Bjørgen forsøkte også å etablere en modell for utviklingen av svarte flekker. Dette forsøket ble mislykket. Ingen av fiskene utviklet muskelforandringer.

– Det er sannsynligvis fordi årsaken til svarte flekker er svært sammensatt og derfor vanskelig å gjenskape i et eksperiment, forklarer han.

– Det er sannsynlig at forholdene underveis i oppdrettet er viktige for utviklingen av flekker.

Håvard Bjørgen forsvarer sin avhandling "Melanised focal muscle changes in Atlantic salmon - Interactions between infection and immunity" torsdag 27. januar.

 

Published 20. januar 2022 - 10:07 - Updated 24. januar 2022 - 12:04