Kompetente enkeltpersoner i forvaltningen er avgjørende

Stokkes avhandling viser at det er mulig å oppnå integrert forvaltning av arealer og ressurser gjennom samarbeidsdrevet planlegging, men at dette er krevende og er avhengig av tydelige integreringsaktører. I avhandlingen blir begrepet integrert forvaltning belyst. Det går i korthet ut på å vurdere og balansere alle relevante interesser og hensyn knyttet til det konkrete planområdet.

Avhandlingen viser at samarbeids- og nettverksorientert planlegging kan bidra til å oppnå ulike nivåer av integrert forvaltning av arealer og ressurser.

– Det er særlig kompetente enkeltpersoner i forvaltningen og deres evne til å danne hensiktsmessige nettverk for å bygge en felles kunnskapsbase og en felles forståelse som er viktig, sier NMBU-forskeren.

Avhandlingen omhandler erfaringer med hvordan kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven fungerer for å sikre en integrert forvaltning, bl.a. for å kople ulike interesser om vern og bruk av arealer og ressurser. Oppgaven har et særlig fokus på kyst- og sjøområdene.

De fleste artiklene og bokkapitlene i avhandlingen omhandler ulike deler av kystsonen i Norge, med unntak av ett som omhandler et nedbørsfelt. Sammenhenger mellom land og vann er derfor sentralt og de fleste studieområdene i avhandlingen strekker seg også over administrative grenser som kommune- og fylkesgrenser og/eller grenser knyttet til etablerte verneområder (nasjonalparker og landskapsvern-områder). Felles for alle studiene er at områdene er preget av fragmenterte ansvarsforhold med mange aktører og flere motstridende interesser knyttet til bruk og vern. Med dette som bakteppe er det formulert to problemstillinger for avhandlingen:

  1. Hvordan kan integrert forvaltning forstås og anvendes i studier av planlegging av arealer og ressurser?
  2. Hva er muligheter og begrensninger for å oppnå integrert forvaltning av arealer og ressurser kjennetegnet med motstridende interesser og fragmenterte ansvarsforhold gjennom samarbeids- og nettverksorientert planlegging?

Samtidig er det ikke alltid nok bare med kompetente enkeltpersoner, nettverk og samarbeid for å oppnå integrering. For å kunne oppnå resultater er man ofte avhengig av å kombinere frivillig samarbeid og nettverk med hierarkiske virkemidler. Dette kan dreie seg om klar og konsistent statlig styring eller føringer, samt ressurser i form av økonomiske incentiver. Avhandlingen viser også at staten i større grad bør samordne sine ulike sektoretater for en mer konsistent statlig politikk overfor kommunal og regional planlegging. Flere av studiene viser også behovet for å forankre planer og tilhørende strategier og tiltak i politiske organ som kommunestyre og fylkesting med tanke på å oppnå integrert forvaltning. Planlegging etter plan- og bygningsloven har slik sett sin styrke ved at planene vedtas av folkevalgte organer.

I tillegg viser avhandlingen at de kontekstuelle forholdene kan spille inn for mulighetene til å kunne oppnå integrering gjennom planlegging, der bl.a. press på arealer og tilhørende ressurser kan bidra til at viktige aktører med sentrale ansvarsområder (særlig statlige sektoretater) blir med på forpliktende samarbeid i planprosessene.

– Press på arealer og ressurser kan styrke følelsen av gjensidighet avhengighet mellom ansvarlige aktører, noe som kan bidra til større incentiv for å samarbeide med tanke på å kunne oppnå ønskede resultater, forklarer Stokke.

Avhandlingens tittel: «Samarbeid og nettverk i planlegging – et redskap for integrert areal- og ressursforvaltning.»

Selvvalgt prøveforelesning torsdag 9 desember 2021 kl. 14.30 – 15.15, Kinosalen i Tårnbygningen.
Tittel: Det relasjonelle landskapsperspektivet i planleggingen – bidrag til mer stedssensitiv utvikling?

Prøveforelesning og disputas fredag 10 desember 2021 kl. 10.15 – 15, Kinosalen i Tårnbygningen. Prøveforelesningens tittel: Teoretiske perspektiver: hvordan kan de bringe praksis og studier av planlegging framover?

Relatert innhold
Norske kyst- og sjøområde under press

Norske kyst- og sjøområde under press

85 % av alle søknadar om dispensasjon for å få byggje i strandsona blir innvilga, etter Sivilombudsmannens undersøking. Den store delen innvilga dispensasjonar blir og stadfesta i ei fersk masteroppgåve ved NMBU. Strandsona vår står i fare for å bli bygd ned.

Published 10. januar 2022 - 20:26 - Updated 10. januar 2022 - 20:31