Sammensetningen av kyllingfôret kan forebygge sykdom

Antibiotikaresistens er en alvorlig trussel mot global folkehelse. En stadig økende forekomst av resistente, sykdomsfremkallende bakterier krever umiddelbar handling og mer restriktiv antibiotikabruk innen human- og veterinærmedisinen. Tidligere ble antibiotika tilsatt i kyllingfôr for å forebygge sykdom og fremme ytelse. Slik bruk av antibiotika er nå forbudt i mange land, men såkalte ionofor-polyeterantibiotika, som for eksempel narasin, benyttes fortsatt i stort omfang i de fleste land, med unntak av Norge. Narasin og andre ionoforer brukes hovedsakelig for å forebygge sykdommene koksidiose og Clostridium perfringens-assosiert nekrotiserende enteritt, som er to av de mest tapsbringende sykdommene hos kylling.

Sykdomsforebyggende tiltak
– I Norge ble den rutinemessige bruken av narasin i kyllingfôr avviklet i 2015/2016, og det er grunn til å tro at den utstrakte og rutinemessige bruken av ionoforer på sikt vil begrenses eller avvikles også i flere andre land. Dermed er det et behov for mer kunnskap om alternative sykdomsforebyggende tiltak som ivaretar dyrehelse, dyrevelferd og produksjonsøkonomi, sier Silje Granstad.

Hun har i sitt doktorgradsarbeid ved NMBU Veterinærhøgskolen studert betydningen av fôrets sammensetning i oppdrett av kylling uten bruk av antibiotiske fôrtilsetninger.

– Resultatene viser at visse typer ikke-antibiotiske fôrtilsetninger kan være nyttige for å forebygge sykdom og opprettholde produktivitet i fravær av ionoforer som narasin, forteller hun.

I studien fikk kyllingene fôr med ulike sammensetninger av stoffer og ulike mengder med stivelse og fett.

I studien fikk kyllingene fôr med ulike sammensetninger av stoffer og ulike mengder med stivelse og fett.

Photo
Silje Granstad

Strategisk bruk av fôrtilsetninger
I studien testet hun produkter klassifisert som prebiotika, probiotika, plantebaserte produkter og organiske syrer, samt enkelte kombinasjoner av slike produkter. De ulike fôrtilsetningene påvirket produksjonsresultat og bakterien Clostridium perfringens med varierende grad av suksess, og enkelte fôrtilsetninger hadde gunstig effekt kun under bestemte faser av oppdrettet eller på spesifikke ytelsesparametere.

– Studien argumenterer for optimaliserte kombinasjoner av ulike produkter og målrettet bruk av fôrtilsetninger i spesifikke faser av produksjonssyklusen, som mulige strategier for å forebygge sykdom i kyllingoppdrett uten bruk av ionoforer eller andre antibiotiske fôrtilsetninger, sier Granstad.

Mer stivelse kan gi bedre motstandsdyktighet
Granstad studerte også betydningen av å endre mengdeforholdet mellom stivelse og fett i kyllingfôret. To typer fôr med likt energi- og proteininnhold, men med ulikt innhold av stivelse og fett, ble evaluert på grunnlag av deres effekt på en rekke tarmhelseparametere og produktivitet hos kyllinger med koksidiose.

– Fôret med høyest innhold av stivelse økte stivelsesfordøyeligheten, førte til forbedret fôrutnyttelse og hadde ikke noen negativ innvirkning på antall Clostridium perfringens eller forekomst av sykdommen nekrotiserende enteritt, sammenlignet med fôret med høyt fettinnhold, sier Granstad.  

Hun forklarer at studien viser at kylling har kapasitet til å tilpasse seg fôr med høyere innhold av stivelse gjennom forlengelse av tarmtottene, slik at tarmoverflaten øker og flere næringsstoffer kan suges opp.

– Funnene antyder at kyllinger som er tilpasset en høyere mengde stivelse i fôret, kan være bedre rustet mot tarmsykdom, slik som for eksempel koksidiose, på grunn av økt overflateareal av tarmens slimhinne. Dette vil være fordelaktig i oppdrett av kylling uten bruk av ionoforer.

Silje Granstad forsvarer sin avhandling "Impact of feed composition on rearing of broiler chickens without in-feed antimicrobials" torsdag 17. juni. 

Published 8. juni 2021 - 13:40 - Updated 8. juni 2021 - 13:46