Statistikk og genetikk: Finner ut hvem som er i slekt

– Jeg ser på hvordan vi kan bestemme slektskap mellom personer, forklarer Brustad. Hun har nettopp levert doktoravhandlingen sin, der hun skriver om statistikk og rettsgenetikk.

– Rettsgenetikk, det er juridiske saker som involverer DNA, forklarer hun.

Farskapssaker, savnede personer og flyulykker

– Det trenger ikke bare å være kriminalsaker. Det kan være farskapssaker eller savnede personer, sier Brustad.

I praksis betyr det at NMBU-stipendiaten har funnet metoder for å hjelpe til med å løse saker som er vanskelige. Ofte er ikke sakene særlig hyggelige, og noen ganger er de temmelig makabre.

For eksempel hender det at det dukker opp levninger etter et menneske som ingen vet hvem var. Er det lenge siden vedkommende døde, så er det gjerne ikke mulig å kjenne igjen ham eller henne. Da er det bare DNA-prøver som kan gi et svar. Hilde Kjelgaard Brustad kan se på DNA-prøver fra familiemedlemmene til savnede personer og bruke statistikk for å finne ut hvor sannsynlig det er at det er slektningen deres som er funnet.

– Et annet eksempel er etter et stort flykrasj. Kanskje ingen har DNA-prøver fra de personene som står på passasjerlistene. Da må vi gå på familiemedlemmer, forklarer hun.

Statistikk og genetikk

Brustad ser ikke direkte på selve identifiseringen.

– Det jeg gjør, er å matche to DNA-profiler og se på hvordan vi kan bestemme slektskap mellom profiler og personer. Jeg får ferdige DNA-profiler som teknikerne på laboratoriet har klart å få frem. Så regner jeg statistisk på dem: Hva er sannsynligheten for at disse to individene skal ha dette DNA-et hvis de er søsken, for eksempel?

I rettssaker er det ofte sannsynlighet som spiller inn. Jo fjernere slekt to mennesker er i, jo færre gener deler de. Søskenbarn kan i teorien ende opp med at de ikke deler noe genetisk materiale.

– Du kan stole på DNA, men vi kan ikke dømme noen ut fra bare DNA-beviset. Det kan være et supplement til andre bevis. Det som også er viktig å huske på, er at selv om vi finner et biologisk spor på et åsted, så kan det ha kommet dit av en helt annen årsak enn at den personen sporet er fra, har gjort noe kriminelt, understreker hun.

DNA-prøver viser hvem som trolig er i slekt med hverandre – og det kan brukes i alt fra nye farskapssaker til gamle kidnappinger.

DNA-prøver viser hvem som trolig er i slekt med hverandre – og det kan brukes i alt fra nye farskapssaker til gamle kidnappinger.

Photo
Georg Mathisen

Inngifte

Ekstra nyttig blir arbeidet hennes i de tilfellene slektninger har fått barn sammen. Mange ser på slektskap mellom individer – både mennesker og dyr.

– Men det jeg gjør, er å utvide disse statistiske metodene til også å ta med inngifte i betraktningen. Ofte antar man at de to individene man sammenligner, ikke er inngiftede. Da blir ting mye enklere å regne på og å finne ut av. Men det kan de være, understreker hun.

I tidligere tider forekom inngifte oftere. Kongelige skulle bare gifte seg med andre kongelige, og da var utvalget i partnere lite og mange var i slekt. Hilde Kjelgaard Brustad har for eksempel skrevet i Aftenposten Viten om hvordan innavl var vanlig blant de egyptiske faraoene – foreldrene til Tut-ankh-Amon var søsken. Men inngifte er heller ikke ukjent fra Norge opp gjennom århundrene.

Det Brustad arbeider med, er statistikken, ikke hver enkelt rettssak: – Jeg belyser metodene. Da går det på statistiske egenskaper. Hvilke verdier kan vi forvente å få?

Hun ser på hvordan det skal være minst mulig fare for at det kommer ut en falsk positiv – altså det som ser ut som en match, men som ikke er det.

Farskap og savnede

– Dette arbeidet er spesielt nyttig for vanskelige saker, kommenterer professor Thore Egeland, som har veiledet Hilde Kjelgaard Brustad i arbeidet med doktorgraden.

– Det viktigste bidraget hennes er spørsmål som er knyttet til inngifte, forklarer han.

Egeland trekker frem farskapssaker som det viktigste eksempelet på bruk av DNA i rettsgenetikken.

– I Norge er det cirka 2000 farskapssaker i året der DNA-utredning inngår. Så brukes de samme metodene i andre sammenhenger, for eksempel etter en flyulykke der de omkomne skal identifiseres, sier han.

Han viser også til en podkast-serie fra NRK om «Argentinas savnede barnebarn» – barn som ble stjålet fra foreldrene sine under militærdiktaturet i Argentina. 

– Der ble disse metodene brukt for å identifisere disse barnebarna som ble kidnappet. Det er mange forskjellige saker hvor DNA brukes for å bestemme slektskap, sier Thore Egeland, som også er én av de norske forskerne som har vært med på å utvikle Familias-programmet

Referanse:

Hilde Kjelgaard Brustad, Magnus Dehli Vigeland og Thore Egeland: Pairwise relatedness testing in the context of inbreeding: expectation and variance of the likelihood ratio, International Journal of Legal Medicine, januar 2021, doi: 10.1007/s00414-020-02426-6

Published 12. mai 2021 - 13:46 - Updated 9. juni 2021 - 16:02