I sitt doktorgradsarbeid fant stipendiat Ólafur Hjörtur Kristjánsson at genetisk sammenheng mellom kvalitetsegenskaper og tilvekst hos laks blir påvirket av om kvalitet måles ved samme alder eller ved samme vekt.
Genetiske parametere for kvalitet ved gitt vekt kan bare oppnås ved å plukkslakte fisk og måle kvalitet etter hvert som fisken når ønsket vekt, men seleksjon kan skje basert på kvalitet målt ved en gitt alder.
Vanligvis blir både kvalitetsegenskaper og tilvekst hos Atlantisk laks målt på en gruppe fisk ved omtrent samme alder og derfor ulik vekt. Dersom disse egenskapene skulle vært registrert på fisk med tilnærmet lik vekt måtte man ha sortert ut og slaktet de største fiskene først og gjentatt dette flere ganger for å registrere kvalitet på fisk av tilnærmet lik vekt, noe som krever mye merarbeid, spesielt når fisken oppdrettes i merd i sjøen. Når kvalitetsegenskaper har blitt registrert på store grupper fisk av samme alder, men ulik vekt, er det funnet positiv genetisk korrelasjon mellom tilvekst og både filetfett og innvollsfett, mens genetisk korrelasjon mellom tilvekst og filetfarge har vært negativ. Disse estimatene er imidlertid ikke nødvendigvis relevante, siden avl for økt tilvekst fører til at laksen slaktes tidligere, ved tilnærmet samme vekt, men stadig lavere alder. Dermed er kvalitet ved ønska slaktevekt et mer relevant avlsmål enn kvalitet ved en gitt alder. Det fantes ingen estimater fra før på sammenheng mellom tilvekst og kvalitet ved gitt vekt hos Atlantisk laks.
Målet med den første artikkelen var å estimere genetiske parametere for tilvekst, filetfett, filetfarge og innvollsfett (% av vekta på fisken) basert på data registrert på fisk med omtrent samme vekt. Dette ble gjort ved å slakte og registrere bare de største fiskene i en gruppe gjentatte ganger over en periode på flere måneder til man hadde slaktet alle fisk. Fisken ble holdt i kar på land slik at man kunne kontrollere at miljøet var tilnærmet konstant gjennom hele forsøket og at slik gjentatt sortering og plukkslakt var praktisk mulig. En annen gruppe fisk fra de samme familiene ble slaktet og registrert for de samme egenskapene ved samme alder, slik registrering vanligvis gjøres, for å kunne sammenligne parametere fra de to gruppene. Dataene ble analysert med en bayesiansk modell som korrigerer for at man ikke samtidig registrerer vekt på hele gruppen ved å beregne og tildele sannsynlige vekter til fisk som ikke ble slaktet på de ulike plukkslaktetidspunktene. Forsøket viste at de genetiske korrelasjonene mellom tilvekst (g/dag) og de tre andre egenskapene var sterkt påvirket av om fisken ble slaktet ved samme alder eller ved samme vekt. For fisk slaktet ved samme alder samsvarte parameterne vi fant i denne studien godt med tidligere publiserte estimater.
Målet med den andre artikkelen var å evaluere den statistiske modellen fra den første artikkelen. Ved hjelp av stokastisk simulering ble datasettet fra den første artikkelen gjenskapt, men også med kjente sanne genetiske (avls)verdier. Modellen fra den første artikkelen ble brukt til å estimere parametere og avlsverdier fra de simulerte data og disse ble sammenlignet med de sanne verdiene. I de simulerte dataene varierte vi både antall slaktinger og hvor mye filetfett øker med alder/vekt på fisken. Det ble konkludert med at dersom man skal registrere 2000 fisk bør man foreta seks eller flere slaktinger for å få estimert pålitelige genetiske korrelasjoner mellom egenskapene og avlsverdier med høy sikkerhet. Forskjellen på de genetiske korrelasjonene mellom tilvekst og filetfett man får om man slakter ved samme alder eller ved samme vekt er større dersom filetfett øker mye med økende alder/vekt på fisken.
Målet med den tredje artikkelen var å undersøke om avlsverdier for kvalitetsegenskaper basert på data registrert på fisk av samme alder kan brukes til å forbedre kvalitet ved samme vekt, når en ikke har pålitelige genetisk parametere for egenskaper registrert ved både samme vekt og samme alder. Igjen brukte vi stokastisk simulering til å simulere filetfett og tilvekst med kjente sanne avlsverdier. Avlsverdier for de to egenskapene ble estimert basert på data registrert ved samme alder, og ved også å beregne avlsverdier for filetfett korrigert for kroppsvekt på ulike måter; pre-korrigering for kroppsvekt, inkludere kroppsvekt i den statistiske modellen, pre-korrigere for residual-kroppsvekt, og å inkludere residual-kroppsvekt i modellen. Konklusjonen var at dersom man ønsker å øke tilvekst og samtidig redusere fillefett, bør avlsverdiene korrigeres for kroppsvekt, enten gjennom pre-korrigering eller ved å inkludere kroppsvekt i modellen. Derimot, hvis man ønsker å øke både filetfett og tilvekst er slik korrigering ikke nødvendig. Metodene ble også testet på data fra den første artikkelen, noe som gav samme konklusjon.
Ólafur Hjörtur Kristjánsson disputerte ved NMBU 6. mai 2021 med avhandlingen “Kvantitative genetiske parametere for kvalitetsegenskaper og tilvekst hos Atlantisk laks”.