Høy forekomst av antikoagulerende rotte- og musegifter hos rødrev

Antikoagulerende rotte- og musegifter (AR) er blant de vanligste årsakene til forgiftning hos hunder, og over hele verden er det et problem at rovdyr eksponeres for slike gifter gjennom inntak av forgiftet byttedyr. Hovedmålet med veterinær Kristin Opdal Seljetuns doktorgradsarbeid har vært å undersøke forekomsten av AR hos rødrev i Norge og utskillelsen av AR i avføringen fra eksponerte hunder ved hjelp av en ny analysemetode. Økt kunnskap vil gi bedre individuell behandling av forgiftede hunder og metoden gir økte muligheter for overvåking av AR-eksponering hos rovdyr.

Ny analysemetode viste lang halveringstid hos hund
Ved å utvikle en ny metode for analyse av AR i avføring ble forgiftede hunder fulgt i opptil 3,5 år etter eksponeringen. Stoffene ble påvist i avføringen i svært lang tid etter eksponering, med halveringstid på opptil 330 dager.

Analyser av avføringen fra fire friske valper født flere måneder etter eksponering av tispen, viste at lave konsentrasjoner av AR kunne påvises i valpenes avføring i minst en måned etter fødsel.

Høy forekomst hos rødrev
Resultatene fra studien viser at over halvparten av de antatt friske rødrevene hadde AR i avføringen. Hos 40% av de positive revene ble det påvist mer enn ett virkestoff, og flere dyr var eksponert for opptil fire forskjellige AR. Disse resultatene indikerer en høy forekomst av AR hos friske rødrev i hele Norge.

Den nye analysemetoden for avføring gjorde det mulig å sammenlikne forekomsten og giftmengden i lever hos rødrev, og studien viste god sammenheng for flere av virkestoffene.

Lav forekomst hos friske hunder
Ved analyse av blod og avføring fra 110 friske hunder, ble det påvist lav forekomst av AR. Dette tyder på lav eksponering av AR i den friske hundepopulasjonen i Norge.

 Kristin Opdal Seljetun forsvarer sin avhandling "Prevalence of anticoagulant rodenticides in dogs and red foxes" fredag 7. mai.

Published 28. April 2021 - 10:09 - Updated 5. mai 2021 - 9:09