En glad miljøhistorie om kloakk og lystgass

Den er det glemte klimaproblemet.

– Lystgass er underkommunisert, sier Kjell Rune Jonassen.

Vanligvis er han ingeniør på Norges største renseanlegg, VEAS, på Slemmestad. Nå er han forsker på heltid. Jonassen skriver doktorgrad i et samarbeid mellom NMBU og VEAS, og er i ferd med å finne en måte å stoppe nettopp denne glemte klimagassen.

Dronebilde av Norges største renseanlegg - VEAS på Slemmestad. Bildet viser bare de delene av anlegget som sees utenfra, nesten 90 prosent av anlegget ligger skjult inne i fjellet.

Dronebilde av Norges største renseanlegg - VEAS på Slemmestad. Bildet viser bare de delene av anlegget som sees utenfra, nesten 90 prosent av anlegget ligger skjult inne i fjellet.

Photo
Magne Ganz / VEAS

Landbruket trenger gjødsel

– Lystgassutslippene drives av bruken av nitrogenholdig gjødsel i landbruket. Den er strengt nødvendig i en verden der befolkningen vokser, forklarer han. Enten bonden gjødsler med kunstgjødsel eller med kumøkk, så blir lystgassutslippene et problem. Samtidig kan vi ikke slutte å gjødsle, da ville produksjonen blitt mindre og verden ville ikke hatt nok mat.

Derfor prøver Jonassen og samarbeidspartnerne hans på VEAS og NMBU å finne en annen løsning enn å redusere gjødslingen.

– Hvis vi kan gi jorden noen nye egenskaper, kan du i prinsippet fortsette med like mye gjødsel som før. Vi må bare sørge for at jorden snapper opp lystgassen og omdanner den til ufarlig nitrogengass, sier han.

Mens lystgass – N₂O – er en svært kraftig klimagass, er nitrogen – N₂ – helt ufarlig. Nesten 80 prosent av luften vi puster inn, er nitrogen.

Rester fra biogassproduksjon

Vidundermiddelet som skal sette helt vanlig jord i stand til å gjøre om lystgass til nitrogen, er bakterier. Helt vanlige bakterier som kan vokse i kloakken, eller i det som kommer ut i bakenden på ku og sau.

På VEAS brukes innholdet i kloakken til å produsere biogass.

– Når du sender organisk avfall inn i en råtnetank – en tank der biogassen lages – så produserer du metan, og så kommer det ut et restprodukt som inneholder mye nitrogen, fosfor og andre organiske materialer, forklarer Kjell Rune Jonassen.

Restproduktet fra biogassproduksjonen kalles digestat, og er svært næringsrikt. Det blir god gjødsel for landbruket, men det er også veldig godt egnet til å holde liv i bakterier som spiser lystgass.

– Det vi tenker oss, er å tilsette en bakterie i dette restproduktet. Så vil den spise litt karbon og litt andre godsaker, den vil dele seg og bli flere bakterier, og så blir disse bakteriene med når massen transporteres fra anlegget og ut til bonden. Det viktige er at den klarer å overleve både i dette gjødselproduktet og i jorden, sier han.

Bak denne glassfasaden på Slemmestad skjuler de fire råtnetankene seg. Tankene er 20 meter høye og 19 meter i diameter. Tilsammen rommer tankene 24 000 m3 med slam og produserer biogass tilsvarende 6 millioner liter diesel årlig.

Bak denne glassfasaden på Slemmestad skjuler de fire råtnetankene seg. Tankene er 20 meter høye og 19 meter i diameter. Tilsammen rommer tankene 24 000 m3 med slam og produserer biogass tilsvarende 6 millioner liter diesel årlig.

Photo
Torbjørn Tandberg / VEAS

Finner riktige bakterier

Jonassen betegner det som en nokså enkel idé. Den virkelige utfordringen er å finne de riktige bakteriene for jobben.

– Nå har vi isolert en del gode kandidater og vist at disse vokser i gjødselen og reduserer lystgassutslipp fra jorden, forteller Jonassen.

På den måten passer doktorgraden godt inn i strategien til arbeidsgiveren hans. VEAS skal tenke sirkulært og prøve å foredle avfallet. Kornbøndene på det sentrale Østlandet får 40 000 tonn organisk gjødsel fra anlegget i dag. Bakterier som reduserer lystgass, vil hjelpe landbruket med å ta sin del av klimakuttene.

– Kommunalt avløpsslam utgjør bare en brøkdel av alt organisk avfall. Metanproduksjon fra organisk avfall kommer vi til å se mer av i tiden fremover, blant annet fra matavfall, dyremøkk, og til og med fra trevirke. Dersom en kan utnytte disse avfallsstrømmene på samme måte som vi har vist med gjødselen produsert av VEAS, mener vi det er et enormt potensial for å redusere lystgassutslippet fra matproduksjon, understreker Jonassen.

Men, bakteriene som han eksperimenterer med kan brukes i annen gjødsel også. Han har gjort enkle forsøk med å gro lystgassreduserende bakterier også i kumøkk og i matavfall, og det ser ut til å virke som det skal.

Lystgass utgjør en tredjedel av det totale klimagassutslippet fra matproduksjon. Utslippene skyldes i hovedsak bruken av kunstgjødsel.

Lystgass utgjør en tredjedel av det totale klimagassutslippet fra matproduksjon. Utslippene skyldes i hovedsak bruken av kunstgjødsel.

Photo
Shutterstock

Flere skal ha mat

– Selv om det er igjen et godt stykke arbeid frem til vi kan kommersialisere dette, må vi starte et sted, sier Rune Holmstad. Han arbeider hos VEAS og har doktorgrad selv; nå veileder han Kjell Rune Jonassen i arbeidet. – Dette er virkelig et gjennombrudd! konstaterer Holmstad.

– Hvis vi ikke finner på noe smart, kommer lystgassutslippene til å øke snarere enn å falle, fordi verden kommer til å bruke mer gjødsel, sier Lars Bakken. Han er professor ved NMBU, veileder for Jonassen og har arbeidet med lystgassutslipp i en mannsalder.

– Det er flere som skal ha mat, og det er flere som vil spise kjøtt. Inntil vi finner en smartere måte å lage kjøtt på, kommer det til å være et økende behov for nitrogen. Da er det bare én vei å gå: Å få endret biologien i jord, forklarer Bakken.

– Et gjennombrudd!

Han forteller hvordan forskerne i NMBUs nitrogengruppe har gjort andre funn som også er interessante, for eksempel at landbruksjord bør kalkes mer. Ikke bare fordi det er bra for produksjonen, men også fordi det senker lystgassutslippene.

Argumentet mot kalking er at det fører til CO₂-utslipp, slik at netto effekt på klimapådrivet blir nøytralt. Selv om regnskapet for dette er uavklart, er det mye som taler for at en bonde kan redusere klimapådrivet sitt ved å tilføre litt mer kalk enn normalt.

Men Jonassens arbeid er definitivt et gjennombrudd. Biogassproduksjon fra husdyrgjødsel er i seg selv et godt klimatiltak, men forskeren har vist at biogassproduksjonen også har skapt en ny mulighet: tilførsel av store mengder «lystgass-spisende» bakterier til jord.

– Det møysommelige arbeidet med å anrike, isolere, og karakterisere bakterier som vokser i restprodukter fra biogassproduksjon har tatt tid, men har båret frukter: Vi har nå kandidat-bakterier som gjør restproduktene til et effektivt instrument for å redusere klimapådrivet fra jordbruket, sier Bakken.

 

Published 21. April 2021 - 14:25 - Updated 18. juni 2021 - 12:28