Nye metoder for påvisning av parasitter i bær

Matbårne parasitter er et folkehelseproblem over hele verden og har betydelige konsekvenser for folks helse og velvære. Til tross for parasittenes enorme innvirkning, har det vært relativt lite oppmerksomheten rundt det å avverge overføringen av dem, og det mangler standardiserte metoder som kan brukes til risikovurdering.

Mangler metoder for påvisning av parasitter
Et bredt spekter av parasitter overføres potensielt via forurensede ferske råvarer, inkludert bær. Disse parasittene er svært forskjellige. De har blant annet ulik biologisk oppbygning, livssyklus og evne til å fremkalle sykdom (patogenitet). De fysiske egenskapene til parasittenes overføringsstadier er også forskjellige, noe som gjør utviklingen av en universell metode for påvisning, utfordrende.

Til tross for det økende antallet laboratoriemetoder som er utviklet for påvisning av matbårne patogener, henger man etter når det kommer til parasitter, sammenlignet med bakterier og virus. Mangelen på standardmetoder utviklet for påvisning av de fleste matbårne parasitter betyr at det er veldig lite overvåking av bær når det gjelder parasittforurensning. Videre er det ingen validerte metoder for å vurdere levedyktigheten til parasitter som forurenser bær. ‘Gullstandard’-metoden for å vurdere infeksjonsevnen til parasitter er basert på smitteforsøk med dyr. Dette er imidlertid tidkrevende, arbeidskrevende, etisk utfordrende og ikke aktuelt for parasitter som er vertspesifikke.

Tamirat Temesgens ph.d.-prosjekt var rettet mot å utvikle nye metoder for både påvisning av parasittforurensninger av bær og for å vurdere parasittenes levedyktighet.

Vann, eddik og salatslynge fjerner parasittene
Temesgen og hans kolleger har utviklet, evaluert og anvendt nye metoder som kan brukes for å overvåke friske bær for forurensing av de sykdomsfremkallende parasittene Toxoplasma gondii, Cyclospora cayetanensis og Echinococcus multilocularis. I en undersøkelse av bær tilgjengelig på det norske markedet, fant de at 3% var forurenset med parasitten Toxoplasma gondii. Mindre enn 1% var forurenset med parasitten Cyclospora cayetanensis. Ingen Echinococcus multilocularis ble påvist. Laboratorieeksperimenter viste at vasking av bær under rennende vann i ett minutt kunne fjerne minst 80% av forurensende parasitter, unntatt Cyclospora cayetanensis. Bruken av en salatslynge viste bedre effekt, mens det å vaske bærene i fortynnet husholdningseddik (en del eddik til tre deler vann) var enda mer effektivt for å fjerne parasitter

Nyttig for ferskvarebransjen
En ny metode ble også utviklet og evaluert for å vurdere levedyktigheten hos overføringsstadier (oocyster) til parasitten Cryptosporidium parvum. Denne parasitten ble brukt som et surrogat for å utvikle metoder for levedyktighetsvurdering av T. gondii og C. cayetanensis, da det er mangel på tilgjengelighet av levedyktige oocyster fra disse parasittene. Resultatet ble en ny RT-qPCR-metode utviklet for vurdering av levedyktigheten til Cryptosporidium-oocyster som kan brukes til å evaluere inaktiveringseffektiviteten til forskjellige behandlinger som er relevante for ferskvarebransjen.

Temesgen fokuserte på molekylære metoder, dvs. kvantitativ polymerasekjedereaksjon (qPCR) for påvisning og revers transkripsjon kvantitativ polymerasekjedereaksjon (RT-qPCR) for levedyktighetsvurdering.

Temesgens doktorgradsarbeid fremhever at bær er en viktig potensiell kilde til infeksjon av matbårne parasitter, noe som bør være av stor interesse for både forbrukere og produsenter. Utviklingen av ny RT-qPCR for levedyktighetsvurdering av Cryptosporidium-oocyster baner vei for å utvikle lignende metoder for T. gondii og C. cayetanensis.

Tamirat Tefera Temesgen forsvarer sin avhandling "Detection and viability assessment of foodborne parasites of public health importance on berries" tirsdag 20. april.

Published 9. April 2021 - 10:12 - Updated 9. April 2021 - 10:12