Ensete, en undervurdert matplante

Av Janne Karin Brodin

Selamawit Araya Kidane

Matplanten ensete (Ensete ventricosum), også kalt etiopisk banan, eller falsk banan, til tross for at den ikke bærer frukt. Denne planten er en viktig matkilde til over 20 millioner mennesker i Etiopia. For å hindre sult og forbedre matsikkerheten i dette landet med 108 mill. innbyggere, er det behov for å redusere risikoen for matmangel. Det kan gjøres med et mangfold av matvekster, bedre produksteknikk og ved å redusere avlingstapet på grunn av skadedyr og sykdommer. I tillegg gir klimaendringene store utfordringer. Ensete er en kulturvekst som har stort avlingspotensiale, men samtidig får sterke nematodeskader som medfører avlingsreduksjon.  

Dette er temaet i doktorgraden (PhD) til Selamawit Araya Kidane som har tittelen: "Planteparasittiske nematoder hos ensete (Ensete ventricosum) - Forekomst, karakterisering, distribusjon og forvaltning av nematodene i denne kulturplanten som er viktig for matvaresikkerheten i Etiopia". Den skal forsvares på Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU) 24. mars 2021.

I doktorgradsarbeidet sitt har Selamawit Araya Kidane undersøkt en uhyre viktig matplante, særlig for de sørlige områdene i Etiopia, i en vekst der tidligere ikke er gjort mye forskning
I doktorgradsarbeidet sitt har Selamawit Araya Kidane undersøkt en uhyre viktig matplante, særlig for de sørlige områdene i Etiopia, i en vekst der tidligere ikke er gjort mye forskning Foto: Privat

Viktig matvekst

Matplanten ensete er en urteaktig rotvekst som ligner bananplanten og lite kjent og brukt utenfor Etiopia. Den finnes som viltvoksende i høyereliggende strøk i Afrika, men er kultivert og dyrkes som matplante i Etiopia, særlig i sørvestre del av landet. Ensete er særdeles viktig for matsikkerheten her fordi den er svært tørkesterk og kan høstes og brukes  i alle utviklingsstadier. Planten blir opptil 5-6 meter høy og trenger 4-5 år for å bli fullt utviklet før den blomstrer og dør. Med en plantetetthet på opptil 200 per dekar og en rotavling på 40 kilo per plante blir dette en viktig stivelsrik matkilde. I tillegg er bladene rundt vekstpunktet også en matkilde. I lange tørkeperioder kan ensete utgjøre den avgjørende matkilden på landsbygda. Plantene formeres vegetativt med stiklinger, noe som også bidrar til spredning av nematodene.

Ensete får mange sideskudd (suckers) per plante, som brukes til nye planter. Dette er også den viktigste spredningsmåten for skadelige nematoter. I naturen frøformeres plantene, noe som gir  nye kombinasjoner av egenskaper
Ensete får mange sideskudd (suckers) per plante, som brukes til nye planter. Dette er også den viktigste spredningsmåten for skadelige nematoter. I naturen frøformeres plantene, noe som gir nye kombinasjoner av egenskaper Foto: Privat

Nematodeinfeksjon

Målet med denne doktorgraden var å kartlegge utbredelsen av nematodeinfeksjonen i ensete i Etiopia, hvilke nematodearter, spredning, symptomer, mulig resistens og bekjempingsstrategier.  -Vi har utført den mest omfattende studien av infeksjon og spredning av nematoder hos ensete til dags dato, forteller doktoranden. I tillegg sammenlignet hun resultatet med tidligere studier av nematoder i andre slekter i bananfamilien.  Studiene viste at plantematerialet var den viktigste kilden til infeksjon og spredning av nematoder, men at enkelte sorter/kultivarer var resistente mot nematodeskader. Derfor vil det være uhyre viktig å identifisere kultivarer med resistens noe som vil være den beste bekjempelsesstrategien for å kontrollere nematodeinfeksjoner. - En slik type undersøkelse bidrar til informasjon om ulike sorter som igjen kan brukes i fremtidig foredling av ensete, hevder Kidane.

Ensete er en stor plante i bananfamilien, og har svært mange bruksmåter i tillegg til å være matkilde, fiber til tau og matter, også som medisinplante til sårbehandling
Ensete er en stor plante i bananfamilien, og har svært mange bruksmåter i tillegg til å være matkilde, fiber til tau og matter, også som medisinplante til sårbehandling Foto: Privat

Selamawit Araya Kidane (34) er fra Addis Ababa i Etiopia. Hun har Bachelors of Science in Horticulture fra Jimma universietet i Etiopia og Master of Science in Nematology fra Gent universitet i Belgia. Hun begynte som doktorgradsstipendiat ved Fakultet for biovitenskap (NMBU) i 2016 med økonomisk støtte fra NORAD. Hovedveileder har vært prof. Trine Hvoslef-Eide (NMBU) og med dr. Daniel Coyne (IITA) og forsker Solveig Haukeland (NIBIO) som medveiledere.

Omtale av doktorgraden i The Ethiopian Heralds

"We must let a million flowers bloom"
(Faksimle gjengitt med godkjenninga av avisen)
Klikk for større versjon

Publisert - Oppdatert

Del på