Torskens reproduksjonsevne kan påvirkes av forurensning og stress

Mange av verdens fiskebestander, blant annet torskebestanden, er i dag synkende. Siden torsk er en populær matfisk, har man startet kommersielt oppdrett av den flere steder i Norge. Men næringen har støtt på flere problemer, blant annet blir oppdrettstorsken kjønnsmoden tidligere enn normalt.

Hypofysen styrer kjønnsmodningen
– Dette kan føre til nedsatt kjøttkvalitet og - kvantitet, høyere mottagelighet for sykdom, samt genetisk forurensing til miljøet via spredning av egg og spermier fra merdene, sier stipendiat ved NMBU Veterinærhøgskolen, Kristine von Krogh. I sitt doktorgradsarbeid har hun forsket på torskens hypofyse.

– Hos fisk, som hos andre virveldyr, styres kjønnsmodningen gjennom hjerne-hypofyse-gonade-aksen, eller BPG-aksen, i kroppen. Hjernen produserer signalstoffer som sendes til hypofysen. Når visse celler i hypofysen mottar disse signalene så sender de ut nye signaler, eller hormoner, som går til eggstokkene og testiklene. Disse hormonene stimulerer eggstokkene og testiklene til å produsere rogn og spermier, samt kjønnssteroider, som testosteron og østrogen.

For å skaffe fisk måtte forskerteamet ut i Oslofjorden og tråle. Her står Kristine von Krogh med dagens fangst som skal bringes tilbake til akvarieavdelingen ved universitetet.

Foto
Ketil Hylland

Nytt modellsystem
BPG-aksen blir regulert via eksterne faktorer som temperatur og lys, samt interne faktorer som næringstilstand.

– De siste årene har det også blitt påvist at flere kommersielle stoffer som slippes ut i miljøet, er hormonforstyrrende og kan påvirke denne aksen, og noen av dem har også kapasitet til å påvirke fiskens reproduksjonsevne, sier von Krogh.

– Det primære målet for mitt doktorgradsarbeid var å undersøke reproduksjonsrelaterte reguleringer av torskehypofysen, både fra indre og ytre faktorer. For å kunne studere dette nærmere, utviklet vi et modellsystem der vi dyrket torskehypofysens celler i kulturer i laboratoriet.

Disse kulturene ble siden benyttet til å undersøke mulige effekter fra kjønnssteroider som østrogen og testosteron, stresshormonet kortisol og de antatt hormonforstyrrende stoffene bisfenol A (BPA) og tetrabromobisfenol A (TBBPA) i ulike doser.

En av jobbene som måtte gjøres i laboratoriet, var å dissekere ut små organer fra torsken. Findisseksjon måtte gjøres under mikroskop

Foto
Roberto Morais

Alle substansene påvirket hypofysen
– For å måle effektene, testet vi cellenes overlevelse og helse, samt eventuelle endringer av genuttrykket til cellene. Ved å ta prøver fra torsk i ulike kjønnsmodningsstadier kunne vi også vurdere om det var ulike effekter på ulike stadier.

Resultatene viser at torskehypofysen kan påvirkes direkte av kjønnssteroider, stress og forurensing.

– Avhengig av dose og modningsstadium, påvirket alle substansene vi testet, både helsen og genuttrykket til cellene, og kan dermed påvirke torskens reproduktive funksjoner, forteller von Krogh.

Hun mener dette modellsystemet kan være et nyttig verktøy for framtidig arbeid fordi det kan brukes til å undersøke fysiologiske mekanismer i hypofysen og for å screene for mulige effekter fra ulike miljøforurensende stoffer.

 Kristine von Krogh forsvarer sin avhandling “An Atlantic cod (Gadus morhua L.) pituitary model system for reproductive and reprotoxic testing in vitro” fredag 22. januar.

Published 18. januar 2021 - 9:09 - Updated 19. januar 2021 - 13:45