Storstilt biodrivstoffproduksjon vil endre skogsektoren betydelig

  • hogst
    Foto
    Kletr/Shutterstock

Eirik Ogner Jåstad har i sin doktorgradsavhandling undersøkt hvordan skog- og energisektoren vil tilpasse seg produksjonen av biodrivstoff og biovarme i Norden fremover. Resultatene viser at en storstilt biodrivstoffproduksjon i Norden vil endre den tradisjonelle skogsektoren, og at skogeieren vil være den store vinneren. 

Storstilt biodrivstoffproduksjon vil endre skogsektoren betydelig

De siste århundrene har skogindustrien vært i nesten konstant endring, og daværende nyvinninger som sagbruk og papirmøller er fremdeles viktige hjørnesteiner i den nordiske skogsektoren. Nye anvendelser er imidlertid i ferd med å forme sektoren på ny.

Det er en økende interesse for å inkludere kjemikalier i verdikjeden til den tradisjonelle skogindustrien. Et av produktene som høster mest interesse er biodrivstoff fra skog. For å kunne produsere skogbasert biodrivstoff behøves store mengder tømmer.

– Enten må tømmeret hentes fra kilder som ikke er økonomisk drivverdige i dag, eller så må produsentene konkurrere med eksisterende næringer for å få tak i den, sier ph.d.-kandidat Eirik Ogner Jåstad.

Han har undersøkt hvordan skog- og energisektoren vil tilpasse seg produksjonen av biodrivstoff og biovarme i Norden fremover.

Tre forskjellige sektormodeller

Jåstad har brukt tre forskjellige modeller for å beskrive effekten av biodrivstoffproduksjonen i Norden: skogsektormodellene Norwegian trade model (NTM) og Nordic forest sector model (NFSM), samt energisektormodellen Balmorel.

Modellene viste at den viktigste faktoren for norsk skogsektor er utviklingen av internasjonale markedspriser.

Store konsekvenser for skogsektoren

Jåstad har undersøkt fem scenarier for biodrivstoffproduksjon tilsvarende 0-40% av det nordiske drivstofforbruket i 2017.

– Resultatene viste en svak økning av overskuddet i sagbruksnæringen, sier han.

– Dette skyldtes økte priser på sagbrukenes biprodukter.

Mens masse- og papirprodusenter fikk redusert sitt årlige overskudd med inntil 3,0 milliarder euro grunnet økte massevirkepriser. Samtidig økte skogeierne sine inntekter med opp mot 31 % på grunn av økning i avvirkningen samtidig som prisene på massevirke økte.

– Modellen viser at konsekvensene av storstilt biodrivstoffproduksjon i Norden vil endre den tradisjonelle skogsektoren betydelig.  

Biodrivstoff

Foto
nexus 7/Shutterstock

Subsidier og støtteordninger

I avhandlingen har han også sett på forskjellige politiske støtteordninger for å fremme nordisk basert skogbiodrivstoff. Resultatene viste at det nødvendige subsidienivået lå i området 0,60-0,85 € per liter. Dette er 82-116 % av den antatte prisen på fossilt drivstoff i 2030.

– Den støtteordningen som behøvde lavest støttenivå for å gi lønnsom biodrivstoffproduksjon var innmatingstariff for produksjonsnivåer under 6 milliarder liter, sier Jåstad.

Et innblandingskrav trenger lavest støttenivå for produksjonsnivåer over 6 milliarder.

Biomasse bufrer utslippene fra kraft- og varmesektoren

Jåstad har beregnet klimagassutslipp fra fossilt brensel i varme- og kraftsektorene under forskjellige karbonprisscenarier, og sammenligner resultatene opp mot biodrivstoffproduksjon.

– Bruk av biomasse kan redusere de direkte utslippene fra kraft- og varmesektoren med 4-27 % i 2030 sammenlignet med et scenario hvor biomasse ekskluderes.

Når biomasse ikke er tilgjengelig for kraft- og varmeproduksjon øker bruken av naturgass, vind og kullkraft hvis karbonprisen er lav.

– Ved høyere karbonpriser øker bruken av solenergi, vindkraft, kraft-til-varme og naturgass, og bruken av biomasse har derfor en lavere innvirkning på utslippsreduksjonen enn ved lav karbonpris, sier Jåstad.

Nye muligheter for den norske skogsektoren?

Den nordiske økonomien er relativt liten, åpen og avhenger av import og eksport av varer. Historisk har skogsindustrien vært en viktig del av den nordiske økonomien, men interessen for skogssektoren har dalt. I dag utgjør skogssektoren rundt 3% av det totale bruttonasjonalproduktet (BNP) i de nordiske landene.

– Verden har begynt å bevege seg bort fra fossilt brensel, og dette gir skogsektoren en mulighet til å øke sin rolle i totaløkonomien i fremtiden, sier Jåstad.

– Beregningene viser at de nordiske landene mest sannsynlig har nok skogsbiomasse til å oppfylle etterspørselen fra industrisektoren og fra biodrivstoff-, varme- og kraftproduksjon.

Han forteller videre at det er skogeierne som vil ha mest å tjene på at store mengder skogbasert biodrivstoff blir produsert i Norden.

– Skogindustrien derimot, og masse- og papirprodusentene spesielt, vil få redusert lønnsomhet. Samtidig kan biomasse bidra til å senke de fossile utslippene fra varme- og kraftproduksjon, og overgangen til et energisystem med lave karbonutslipp vil trolig bli mer kostbart hvis biomasse ikke brukes til energiproduksjon.

 

Eirik Ogner Jåstad forsvarer sin avhandling "Vurderinger av den fremtidige rollen til bioenergi i den nordiske energi- og skogsektoren" tirsdag den 1. desember, 2020. Disputasen kan følges på zoom, les mer om det her. 

 

 

Published 27. november 2020 - 9:34 - Updated 27. november 2020 - 9:37