Doktorgraden til Muhammad Azher Bhatti ser på muligheten til å produsere ferskt fårekjøtt fra ungsau både til Id og påske.
Dagens produksjon på sau legger opp til slakting av sau og lam om høsten når dyrene kommer ned fra beite. Ferskt kjøtt er tilgjengelig i overflod i sesongen, men overskuddet blir lagt på fryselager. Selv om sau- og lammekjøtt har fått et lite oppsving i det siste, har det vært lite ferskt fårekjøtt å finne i dagligvarebutikkene utenom sesong.
Mens forbruker har tilgang til ferskt kjøtt av alle andre slag, er det ikke slik med fårekjøtt, og frossent fårekjøtt har relativt lav status hos forbruker. I doktorgraden har Bhatti undersøkt mulighetene for å få til en utjevning av ferskt kjøtt gjennom hele året.
Han har tatt utgangspunkt i nye marked, som feiring av Id, som er muslimske religiøse høytider. I feiringen inngår blant annet ferskt sau- eller geitekjøtt. Påske er også en høytid hvor fersk lammestek kan få et større oppsving.
Forutsetningene for å få til det er lønnsomhet hos produsent, mulighet for gjennomslag for ferskt fårekjøtt hos dagligvarekjeden og betalingsvilje hos forbruker.
Produksjon med dyr ute hele året
Ved tradisjonell saueproduksjon sendes sau og lam til slakteriet i perioden september til november, og bare livdyr blir igjen i fjøset. Men drektige dyr kan ikke bidra til produksjonen av ferskt kjøtt gjennom året. Derfor må det tenkes nytt.
Det ble gjort tiltak for mer rasjonelt driftsopplegg. Forenklet fôringsopplegg for rundballesurfôr med tildeling hver andre dag samt datastyrt kraftfôrtildeling. Kombinert med enkle hus for ly, kan overvintringslam i prinsippet nytte samme fjøs som søyene. Tilgang på vinterbeite og mosjon er en plussfaktor både for dyrehelse og landskapspleie.
Spælsau egner seg best
Norsk Kvit Sau, NKS har tatt over det mest av plassen i norske sauefjøs. NKS er en tung sauerase som produserer mer kjøtt enn de lettere gamle sauerasene.
Resultatene fra førsøkene til Bhatti viste at ungsau over ett år av rasen spælsau beholder lammepreget i kjøttet frem mot 24 måneders alder, mens NKS får sauepreget i kjøttet etter ca. ett års alder.
Den gode kvaliteten på ungsaukjøttet fra spælsau bør derfor brukes i markedsføringen til forbruker. Ungsau fra spæl kan brukes til produksjon og etterspørsel etter ferskt kjøtt til påske, Id og for øvrig utenom sesong, mens NKS passer bedre til tradisjonell lammeproduksjon.
Når dyrene går ute også på vinterstid vil de holde vegetasjonen nede ved å spise på busk og kratt. Siden Spælsauen er mindre og lettere enn NKS, trenger den lite kraftfôr. Derfor er det er mulig å tilpasse produksjonssystemet slik at behovet for kraftfôr går ned og produksjonssystemet kan tilpasses i en mer bærekraftig retning.
Demystifisering av halalkjøtt
For at ferskt fårekjøtt skal få innpass i dagligvarebutikkene er det er forutsetning at det er en viss mengde og at kjøttet kan spises av alle. Et interreligiøst slakt, produsenter med god dyrevelferd og med en slakteprosess som gjør at flest mulig kan bruke kjøttet. Det er ingen dyrevelferdsmessig forskjell mellom halal og ikke-halal slaktet kjøtt i Norge, og Mattilsynet har ingen motforestillinger mot halalslakting som hos oss har samme krav til bedøving før avliving.
Innpass i dagligvarebutikkene
Å få innpass i butikkhyllene er en konkurranse med andre matvarer. Derfor må produksjonen av ferskt fårekjøtt være av en så stor mengde og ha såpass stor interesse hos forbruker at fårekjøttet vinner plass. Det må da også være en betalingsvilje hos forbruker.
Bhatti har undersøkt interessen hos forbruker for å kjøpe spennende ferdigretter fra eksotiske kjøkken, og den er til stede, så veien videre er å se på et produktspekter fra sau og lam som en bredere gruppe av befolkningen kan akseptere.
Muhammad Azher Bhatti forsvarte avhandlingen "Alternative system for norsk saueproduksjon: Utviding av fersk-kjøt-sesongen og fylling av marknadsnisjer " 20. november 2020 ved NMBU.
Studiet ble utført i samarbeid mellom forskere fra NMBU, NIBIO, NOFIMA, Graham Centre for Agricultural Innovation (CSU-Australia), Baroniet Rosendal, Kvinnherad kommune og industripartnerne Fatland Ølen AS, Kjøttsentralen AS og Reime Agri AS & Møgedal Mekaniske Verkstad AS.