Viktig soppsykdom på hvete

Av Janne Karin Brodin

Typiske symptomer på hveteaksprikk i bladverket til en sterkt angrepet hveteplante
Typiske symptomer på hveteaksprikk i bladverket til en sterkt angrepet hveteplanteFoto: Morten Lillemo

Den har tittelen «Genetiske studier av vert-patogen samspill for hveteaksprikk» og skal forsvares på Norges miljø- og biovitenskapelig universitet den 25. september 2020.

Høy genetisk variasjon

Siden resistens mot symptomer av hveteaksprikk på blad og aks er kontrollert av mange forskjellige genetiske mekanismer er det utfordrende å foredle resistens mot denne sykdommen. Men økt kunnskap om den genetiske diversiteten til sykdomsorganismen Parastagonospora nodorum og hvilke resistensgener som finnes i dagens sortsmateriale av hvete vil være til stor hjelp for fremtidens resistensforedling. I den første delen av forskningen sin har Min Lin studert den genetiske variasjonen i norske hveteaksprikk-populasjoner og sammenlignet allelfrekvensene til tre kjente nekrotrofiske effektorer med andre europeiske populasjoner. I studiene sine fant Min Lin at den norske patogenpopulasjonen gjennomgår seksuell rekombinasjon og hadde høy genetisk variasjon, men observerte likevel ikke tegn til populasjonsstruktur. Dette arbeidet tyder på at sykdomsorganismen har et høyt evolusjonspotensial og raskt kan tilpasse seg lokale sorter.

Hovedveileder Prof. Morten Lillemo på feltstudier sammen med doktoranden.
Hovedveileder Prof. Morten Lillemo på feltstudier sammen med doktoranden. Foto: Janne Karin Brodin

Kartlegging av resistens

Videre har hun gjort genetiske studier av resistens mot hveteaksprikk i to høsthvetepopulasjoner og en samling sorter og foredlingslinjer med relevans for norsk hveteforedling. Gjennom testing i feltforsøk har hun identifisert flere nye resistensgener som er virksomme på tvers av ulike miljø og genetisk bakgrunn, og som kan brukes til å foredle sorter med bedre resistens. Doktorgradsforskningen til Min Lin har gjennom dette gitt et nyttig bidrag til resistentforedlingen fremover.

Min Lin (29) er fra Xinjiang i Kina. Hun har mastergrad i plantevern fra universitetet i Göttingen. Doktorgradsarbeidet er finansiert av prosjektet ‘Efecta Wheat’ og hun har vært doktorgradsstipendiat ved fakultet for biovitenskap ved NMBU under doktorgradsstudiene.

Hovedveileder har vært prof. Morten Lillemo (NMBU), med dr. Andrea Ficke (NIBIO) og dr. James Cockram  (NIAB) som medveiledere.

Publisert - Oppdatert

Del på