Teacher education as key to adaptation to environmental degradation in Tanzania

The doctoral work of Vituce Jelasy Kalungwizi concludes that local participation and facilitation of experiential learning of environmentally friendly activities in Tanzanian primary education can build local resilience towards environmental degradation. (Norwegian text below)

Teacher education as key to adaptation to environmental degradation in Tanzania

Experiential learning strategies can contribute to transformation of environmental education in Tanzania. The reason is that the teaching strategies both comprehends transfer of knowledge and skills related to self-sustained management of environmentally friendly activities and building of capacity to manage with lack of resources as well as a top/down organized educational system.

The main aim of the study is to explore in which ways participatory teaching of environmental topics in schools and teacher colleges can facilitate local community members’ adaption to and management of harsh environmental conditions.

Environmental degradation threatens the livelihood of rural Tanzanians. The prevailing approaches to environmental education have not increased the local communities’ capacity to adapt to the changing environmental conditions. Strengthening of local resilience seems to presuppose a collaborative local transformation based on acquisition of knowledge and skills in sustainable and regenerative agriculture. Collaborative teaching strategies, including local community members seem to have the potential to foster such knowledge and skills.

The impact of the study can be seen at different levels. First on a local level. The study has increased the awareness and empowered local communities in the study area in respect to using local resources to address environmental degradation. Secondly, introduction of participatory methods such as experiential learning, action learning and action research in integrating local environmental challenges in EE might impact both primary schools and teacher education, as well as in educational research.  These cooperative strategies have proven to be more efficient in strengthening the local resilience in facing the environmental degradation than the current EE in Tanzania. Further, the research can raise a more general awareness in the society on how hierarchical power relations might restrict the local capacity to handle environmental challenges and it shows how democratic processes might increase local resilience also within hierarchical power systems. In this way the study has relevance not just in Tanzania but also in other developing countries where environmental degradation is a major challenge.

Summary in Norwegian

Erfaringslæringsstrategier kan bidra til endring av miljøundervisning i Tanzania. Grunnen er at slike undervisningsstrategier innebærer overføring både av kunnskaper og ferdigheter relatert til at lokalbefolkning selv kan iverksette og opprettholde miljøvennlige aktiviteter og finne lokale ressurser der slike mangler, og strategiene bidrar til at utvikling initieres nedenfra i utdanningssystemet.

Hovedmålet med studien har vært å utforske hvordan deltakeraktiv undervisning av miljømessige temaer i grunnskole og lærerutdanning kan tilrettelegge for lokalbefolkningens tilpasning til og håndtering av vanskelige miljømessige forhold.

Miljømessige utfordringer truer livsgrunnlaget i Tanzania. Den pågående miljøundervisningen har ikke maktet å øke lokalbefolkningens kapasitet til å tilpasse seg de raskt endrede miljømessige utfordringene. Å styrke lokalbefolkningens robusthet med hensyn til å håndtere utfordringene synes å avhenge av samarbeid om å kunne endre basert på tilegnelse av kunnskap og ferdigheter knyttet til bærekraftig og regenerativt landbruk, noe studien har vist at det er mulig å få til gjennom samarbeidende prosesser i EE.

Studiens betydning kan sees på flere nivåer. Først på et lokalt nivå. Studien har bidratt til økt bevissthet og bemyndigelse av de lokalmiljøene som var involvert i studien med hensyn til å lokalisere og ta i bruk lokale ressurser for å møte de miljømessige utfordringene de står overfor. Dernest har introduksjon av deltakende metoder for undervisning og forskning, slik som erfaringslæring, aksjonslæring og aksjonsforskning for å integrere lokale miljøutfordringer i undervisningen, vist muligheter for fornyet undervisning både i grunnskolen og i lærerutdanningen, og i utdanningsforskning. Studien har vist at samarbeidende undervisnings og forskningsstrategier kan være mer effektive for å styrke den lokale evnen til å håndtere miljømessige utfordringer enn den pågående miljøundervisningen i Tanzania. Videre kan forskningen bidra til en økt bevissthet i samfunnet mer generelt om hvordan maktstrukturer kan undertrykke den lokale kapasiteten til å håndtere miljømessige utfordringer, og den viser hvordan demokratiske prosesser kan øke lokalbefolkningens kapasitet også innenfor hierarkiske maktstrukturer. På denne måten kan studien ha betydning ikke bare i Tanzania, men også i andre utviklingsland der miljøutfordringene er store.

Forskningsarbeidet kan bidra til at erfaringslæring og aksjonslæring blir mer anerkjent og innarbeidet i miljøutdannelse, da disse strategiene for samarbeid og læring synes å være mer effektive for å styrke lokal motstandsdyktighet overfor miljøforringelse enn de tilnærmingene som til nå er brukt i miljøutdannelse. Videre kan forskningen øke oppmerksomheten om hvordan hierarkiske maktforhold kan begrense lokal kapasitet til å håndtere miljøutfordringer og hvordan demokratiske prosesser kan øke lokal motstandsdyktighet også innen hierarkiske maktsystemer  

Published 25. august 2020 - 9:21 - Updated 25. august 2020 - 9:23