Doktorgradsarbeidet til Elena Kirsanova gir en bedre forståelse av biologiske mekanismer som er involvert i utvikling av kronisk subklinisk mastitt hos Norsk Rødt Fe, og kan derfor bidra til forbedret avl med bedret jurhelse.
Kronisk subklinisk mastitt er langvarig jurbetennelse uten kliniske symptomer. For å oppdage denne sykdommen hos melkekyr må melkeprøver analyseres i laboratoriet.
- Ved infeksjon i juret vandrer immunceller fra blodet ut i melka, og antallet av slike celler brukes som et mål på hvor alvorlig infeksjonen er. I tillegg kommer eventuell påvisning av bakterier, forklarer Elena Kirsanova.
Kostbar sykdom
Sykdommen fører til redusert melkeytelse og til at kyr må behandles og eventuelt utrangeres/slaktes. Alt dette fører til store kostnader for en melkebedrift.
- Målet med dette PhD-prosjektet var derfor å studere hva som forårsaker utvikling av kronisk subklinisk mastitt hos Norsk Rødt Fe, med tanke på å redusere forekomsten, sier Kirsanova.
Alternative celletallsmål
Det er ikke kjent nøyaktig hvor høyt celletall i melka en bør bruke som diagnose på subklinisk mastitt hos Norsk Rødt Fe. Derfor ble flere alternative egenskaper, alternative celletallsmål, til subklinisk mastitt analysert.
- Gjennom denne studien kunne vi vise at disse nye egenskapene bidrar med nyttig ekstrainformasjon for å forbedre avlsarbeidet på kyr. Videre har vi studert uttrykket av utvalgte gener som viste seg å være assosiert med disse nye egenskapene, sier Kirsanova.
Kan bidra til forbedret avl
Kirsanova mener resultatene fra avhandlingen kan videreføres ved å studere genuttrykk for eksempel gjennom en hel laktasjonsperiode og/eller i tiden rundt kalvefødsel, når melkekyr er spesielt utsatt for å få jurbetennelse. Hun mener videre at de nye definerte egenskapene kan testes ut for et bedre avlsopplegg.
Elena Kirsanova forsvarer sin avhandling “Genetics of chronic subclinical mastitis in Norwegian Red cows” tirsdag 26. mai, 2020.