Håvard Nørstebøs doktorgradsarbeid gir ny kunnskap om variasjon i celletall i melk fra friske kyr og om metoder for undersøkelse av melkeanlegget som årsak til dårlig jurhelse. Denne kunnskapen kan bidra til å forebygge jurbetennelse.
Mastitt, eller jurbetennelse, er den mest tapsbringende sykdommen i norsk melkeproduksjon. Å forebygge denne sykdommen er viktig for å opprettholde og forbedre god dyrevelferd og god melkekvalitet, og for å minimere forbruket av antibiotika. Mastitt kan forebygges på mange måter; for eksempel ved å sørge for at kua er i generelt god form og har et velfungerende immunsystem, og ved å redusere forekomsten av sykdomsfremkallende bakterier og sørge for at miljøet kyrne oppholder seg i, er optimalt. Det er kjent at melkingsprosessen kan være en årsak til dårlig jurhelse, og et velfungerende melkeanlegg er derfor viktig. Målinger av vakuumnivåer i spenekoppen under melking er en metode som er tatt i bruk til dette formålet, men det mangler kunnskap om sammenhengen mellom jurhelse og resultatene fra slike målinger.
Måler innholdet av betennelsesceller
Melkeroboter, eller automatiske melkingssystemer (AMS), ble for første gang tatt i bruk i Norge i år 2000, og over halvparten av det totale melkevolumet i Norge produseres nå i slike systemer. Sensorer som kontinuerlig overvåker kyrnes helse, blir i økende grad tatt i bruk i disse systemene for å hjelpe bonden med å holde oversikt over besetningen. Et eksempel er utstyr som kan måle innholdet av betennelsesceller i melk fra hver enkelt ku ved hver melking. Høyt innhold av betennelsesceller kan indikere om kua har mastittbakterier i juret og står i fare for å utvikle sykdom eller smitte andre kyr.
Målet med Nørstebøs doktorgradsarbeid har vært å skaffe ny kunnskap for å beskrive jurhelsen hos klinisk friske kyr basert på celletallsmålinger i AMS, og å bidra til bedre jurhelse i AMS-besetninger ved å undersøke sammenhengen mellom celletall og resultater fra vakuummålinger under melking.
Kan forebygge jurbetennelse
Resultatene viste tydelig at den fysiologiske variasjonen i celletall fra friske kyr er stor, og at bare en beskjeden del av variasjonen kunne forklares av påvist infeksjon og annen tilgjengelig informasjon om kyrne. I perioder hvor det ikke ble påvist infeksjon, hadde kyrne lavere celletall enn perioder hvor det ble påvist infeksjon, men det var stor grad av overlapp mellom verdiene. Ved å bruke rullende gjennomsnitt eller mer avansert bearbeiding av celletall, ble det vist at celletall målt i AMS kunne brukes som en indikator for skjulte infeksjoner med mastittbakterier. Denne kunnskapen danner grunnlag for bruk av data fra celletallsmålere i AMS til systematisk arbeid for å forebygge mastitt på den enkelte gård, og i forskning som benytter samme type data som en indikator for mastitt.
Vakuummålinger
Videre ga resultatene ny kunnskap om muligheter og begrensninger ved å bruke vakuummålinger under melking for å undersøke om melkeanlegget er en mulig årsak til mastitt. Et viktig funn var at det, innen internasjonale retningslinjer for vakuumnivå under melking, ble funnet lavere celletall med økende vakuumnivå nær spenen under melking. Dette er et resultat av at egenskaper ved kyrne i stor grad påvirker resultatene av vakuum-målingene. Dette innebærer at en må innhente mer informasjon for å kunne gi råd som omfatter hele besetninga. En av mulighetene som ble undersøkt i avhandlingen var å bruke data om melkestrøm fra sensorer i melkeroboten som et indirekte mål på vakuumnivået under mjølking. Dette gir mulighet til enkelt å kartlegge hele besetningen og til å peke på mulige årsaker til spenespisser i dårlig forfatning. Disse resultatene kan brukes til å forbedre rådgivingstjenester som baserer seg på vakuum-målinger under melking, og på den måten bidra til å forebygge mastitt i melkekubesetninger.
Håvard Nørstebø forsvarer sin avhandling "Milking-time testing: anvendbarhet i automatiske melkingssystemer" fredag 24. januar 2020.