Stråleskader hos planter

Planter og andre organismer som ikke er mobile, må være i stand til å tåle ulike stressfaktorer i miljøet da de ikke kan rømme unna når miljøet endrer seg. Slike stressfaktorer er bl.a. ulike elektromagnetiske strålingstyper.

Stråleskader hos planter

Dette er temaet i Dajana Blagojevics doktorgrad (PhD) som har tittelen «Følsomhet hos planter eksponert for gammastråling. En fysiologisk og molekylær studie» og skal forsvares på Norge miljø- og biovitenskapelig universitet (NMBU) den 12. desember 2019.

Naturlig og menneskeskapt stråling

Vegetasjonen er kontinuerlig utsatt for en rekke ulike strålingstyper som radioaktiv stråling (gamma-, alfa-. betastråling), UV-stråling, synlig lys og infrarød stråling. I naturen kommer den radioaktive (ioniserende) strålingen fra verdensrommet, fra radioaktive isotoper som uran og thorium i berggrunnen, sedimenter og jord samt utslipp fra menneskeskapte kilder som kjernefysiske våpen og kjernekraftverk. Denne strålingen kan utløse forskjellige fysiske, kjemiske-, og biokjemiske reaksjoner hos planter og gi opphav til stressreaksjoner, DNA-skade, reproduksjonssvikt og til og med effekter på etterfølgende generasjoner (mutasjoner og andre endringer i arvestoffet).

Sammenlignbare data viser at bartreartene gran og furu får betydelig DNA-skade og veksthemming når de utsettes for gammastråling.

Sammenlignbare data viser at bartreartene gran og furu får betydelig DNA-skade og veksthemming når de utsettes for gammastråling.

Foto
Yeon Kyeong Lee

Strålingsfølsomme plantearter

Doktorgradsarbeidet til Dajana Blagojevic tar sikte på å undersøke følsomheten til forskjellige planteslag overfor radioaktiv stråling, og hun har studert de økologisk og økonomisk viktig bartreartene gran og furu, samt den urteaktige modellplanten vårskrinneblom (Arabidopsis thaliana). Tidligere studier, blant annet observasjoner etter Tsjernobyl-atomkraftulykken, har antydet at furu og gran er følsomme for radioaktiv stråling. Imidlertid er følsomheten for radioaktiv stråling hos ulike arter tidligere ikke sammenlignet systematisk. Dette doktorgradsarbeidet har bidratt med sammenlignbare data som viser at bartreartene gran og furu får betydelig DNA-skade og veksthemming når de utsettes for gammastråling, mens veksten hos vårskrinneblom, som også får betydelig DNA-skade, påvirkes svært lite.

Dette utstyret brukes ved gammastråling.

Dette utstyret brukes ved gammastråling.

Foto
Gisle Bjørneby

Dajana Blagojevic (28) er fra Vukovar, Kroatia. Hun tok sin mastergrad i biologi ved NMBU i juni 2015 og begynte som doktorgradsstipendiat ved Institutt for plantevitenskap, Fakultetet for biovitenskap, i august 2015 med økonomisk støtte fra NMBU og Centre for environmental radioactivity (CERAD), et senter for fremragende forskning finansiert av Norges Forskningsråd. Hovedveileder har vært Prof. Jorunn Elisabeth Olsen (NMBU) med

Dr. YeonKyeong Lee (NMBU), Prof. Ole Christian Lind (NMBU) og Dr. Dag Anders Brede (NMBU) som medveiledere.

Published 10. desember 2019 - 11:28 - Updated 10. desember 2019 - 11:50