Å gjennomføre tiltak for å redusere klimagassutslipp fra ammekubesetninger kan redusere utslippene inntil tolv prosent viser en ny doktorgrad
I doktorgradsavhandlingen til Stine Samsonstuen ved NMBU har hun utviklet en gårdsmodell for å estimere klimagassutslipp fra ulike produksjonssystemer og ressursgrunnlag i Norge, for så å bruke modellen for å estimere nivå og variasjon i klimagassutslipp fra norske ammekubesetninger. Hun har også sett på effekten av ulike tiltak for å redusere klimagassutslippet.
Produksjon av kjøtt fra kjøttfe i form av ammekyr den den produksjonen som gir størst utslipp av klimagasser pr kg produsert kjøtt, hovedsakelig i form av metan, lystgass og karbondioksid.
I tillegg til å beregne klimagassutslipp beregnet hun også karbonbalansen med karbonbinding til jord. Utgangspunktet var HolosNorBeef, en deterministisk modell som inkluderer direkte utslipp av metan (CH4) fra vomgjæring og gjødsel, lystgass (N2O) og karbondioksid (CO2) fra produksjon av storfekjøtt, samt indirekte N2O og CO2 utslipp forbundet med avrenning, fordampning og innkjøpt energi (eks. diesel).
Gårdsmodellen
I arbeidet med modellen ble det brukt besetninger med britiske og kontinentale raser med geografisk plasseringen både i lavlandet, egnet for kornproduksjon, og i høylandet, i et fjellområde uegnet for kornproduksjon. Utslippsintensitetene var 29.5 og 32.0 kg CO2 ekvivalenter (ekv) (kg slakt)-1 for britiske raser, og 27.5 og 29.6 CO2 ekv (kg slakt)-1 for kontinentale raser. Enterisk CH4 var den største utslippskilden og stod for 44-48 % av totalutslippet. Karbonlagring reduserte utslippene gjennomsnittlig 3 %.
Når karbonbalansen i jord tatt bort fra modellen ble forskjellen i utslippsintensitet mellom lokalitetene redusert, noe som indikerer at inkludering av jordkarbon er viktig når klimagassutslipp på gårdsnivå skal estimeres.
Variasjon i klimautslipp i norske ammekubesetninger
I et av forsøkene ble utslippsintensitet fra 27 ammekubesetninger med Angus, Hereford og Charolais estimert med gårdsmodellen HolosNorBeef. Gårdene var fordelt over hele Norge med varierende klima og ressursgrunnlag, noe som ga ulike fôrressurser og driftsmetoder.
Utslippsintensitetene varierte fra 20.9 til 44.2 CO2 ekv (kg slakt)-1. Enterisk CH4 var den største utslippskilden og stod i snitt for 50 % av totalutslippene. Jordkarbon stod i snitt for 6 % av totalutslippene og var den største kilden til variasjon.
Ekskludering av jordkarbon reduserte variasjonen i klimagassutslipp og ga en omrangering av gårder. Uten jordkarbon varierte utslippsintensitetene fra 20.5 til 30.3 CO2 ekv (kg slakt)-1. Estimering av karbonbalansen i jord er følsom for det eksisterende karboninnholdet i jorda, noe som kan indikere at videreutvikling og kalibrering av jordkarbonmodellen for permanent grasmark og utmarksbeiter er nødvendig.
Effekten av tiltak for å redusere klimagassutslipp
Siste del av doktorgradsavhandlingen viser effekten av tiltak for å for å redusere klimagassutslipp på gårdsnivå. Reduksjonsstrategiene inkluderte
- ammekueffektivitet (redusert kalvetap og økt antall produserte kalver per ku),
- ungokseeffektivitet (alder ved slakt og slaktevekt),
- en kombinasjon av ammekueffektivitet og ungokseeffektivitet
- effekten av et fôrtilsetningsstoff (3-nitrooxypropanol; 3-NOP) som hemmer metanogenesen (CH4 produksjon). 3-NOP foreløpig kun er godkjent til forskning, men er per dags dato under godkjenning i EU som fôrtilsetningsstoff.
Forbedret ammekueffektivitet reduserte utslippsintensiteten gjennomsnittlig med tre prosent. Kontinentale raser viste deg å ha høyere potensiale for å redusere utslippsintensiteten fra forbedret slakteproduksjon (-6.6 %) sammenliknet med britiske raser (-2.0 %).
I et «beste fall»-scenario med en kombinasjon av ammekueffektivitet og ungokseeffektivitet, reduseres totalutslippene med tolv prosent på tvers av rase.
Høy tilsetning av 3-NOP kan kompensere for mer enn halvparten av økningen i utslippsitensitet fra lav produksjon (høyt kalvetap, lavt antall produserte kalver per ku, og lav slakteproduksjon), samt redusere utslippsintensiteten 8.3 % i «beste fall»-scenarioet.
Stine Samsonstuen forsvarte 6. desember 2019 ved NMBU avhandlingen: Modellering av klimagassutslipp fra ammekuproduksjon / Whole-farm modelling of greenhouse gas emissions from
suckler cow beef production