Hvordan innføres grønn økonomi i det globale sør, og hvem tjener mest på det?

  • From the SAGCOT annual forum field trip to Songea, Tanzania, March 2017.
    Foto
    Jill Tove Buseth

Selskaper og institusjoner som har mye å tjene på å fremstå som mer miljøvennlige, kaprer den grønne diskursen og grønnvasker sine aktiviteter for å fremme sine egne interesser, ifølge Jill Tove Buseth, som forsvarer sin doktorgrad på NMBU i november.  

Hvordan innføres grønn økonomi i det globale sør, og hvem tjener mest på det?

Begrepet grønn økonomi fikk for alvor fotfeste etter FN-toppmøtet i Rio i 2012 som en direkte følge av finanskrisen og den økte forståelsen for klimakrisen etter 2007. Siden har grønn blitt et moteord, ifølge forskeren. 

Jill Tove Buseth går i sin doktorgradsavhandling nærmere inn på hvordan grønn økonomi og grønne agendaer innføres i det globale sør. Hvordan går dette politiske rammeverket fra å være en global miljøstyringsdiskurs og politisk rammeverk til å bli innført i praksis, og hvordan formes og endres den underveis? 

Grønne tilnærminger i nord kontra sør

Buseth peker på to ulike tilnærminger til innføringen av grønn økonomi. I det globale nord innføres den hovedsakelig gjennom markedsbaserte løsninger på klima- og miljøproblemer, kombinert med en urokkelig tro på at teknologiske nyvinninger vil løse utfordringene verden står overfor. 

I det globale sør, derimot, karakteriseres grønne økonomi ofte av endringer i hvem som kontrollerer naturressursene, noe som vanligvis inntreffer i forskjellige «grønne» prosjekter som ofte drives av eksterne aktører, inkludert multinasjonale selskaper, i samarbeid med nasjonale regjeringer.

Forskning som øker vår forståelse av det grønne skiftet

Forskningen bidrar til en økt forståelse av det grønne skiftet ved i) å vise hvordan politiske strategier og retningslinjer påvirkes innenfor den grønne økonomien, ii) å beskrive hvordan den grønne økonomien har blitt sammenvevd (både retorisk og politisk) med moderniseringen av landbruket i Afrika, og iii) å gi et empirisk eksempel på hvordan den grønne økonomien innføres i det globale sør, nemlig Tanzania’s sørlige jordbrukskorridor (the Southern Agricultural Growth Corridor of Tanzania – SAGCOT). 

 — Endringer som har funnet sted i forbindelse med grønn vekst  tjener hovedsakelig mektige aktører, mens spørsmål knyttet mer eksplisitt til ulikhet og bærekraft – som også er uttalte mål innunder den grønne økonomien – ofte utelates i praksis, sier Jill Tove Buseth, doktorgradsstipendiat ved NMBUs Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, Noragric.

Utnytter den grønne agendaen

Funnene fra studien gir grunn til å tro at de ambisiøse målene for innføringen av den grønne økonomien i det globale sør så langt ikke har blitt nådd.

 — Funnene tyder på at man med den grønne økonomien ikke har lyktes i å nå sine ambisiøse mål, men heller har ført til ‘green grabbing’ – på norsk kan vi kalle det en ‘kapring’ av den grønne agendaen, og ‘‘grønnvasking’, sier Buseth. Det er viktig å forstå motivene og drivkreftene bak de ulike grønne agendaene, særlig i det globale sør, for å kunne nå bærekraftsmålene på en mer realistisk måte.

Jill Tove Buseth forsvarer sin doktorgrad «Navigating the Landscapes of ‘Green’: Policies, Discourses and Institutionalizations of the Green Economy in the Global South»  den 15. november i Urbygningen ved NMBU.

Relatert innhold
PhD defence: Jill Tove Buseth

PhD defence: Jill Tove Buseth

On 15 November, Jill Tove Buseth will defend her PhD thesis Navigating the Landscapes of ‘Green’: Policies, Discourses and Institutionalizations of the Green Economy in the Global South. 12:15 in NMBU's Clock Building. All welcome.

Published 9. november 2019 - 8:59 - Updated 11. november 2019 - 9:58