Martina Idzanovic har i sitt doktorgradsarbeid utforsket hvordan nye observasjoner og modeller kan forbedre vår forståelse av havnivå endringer, havstrømmer og landheving langs kysten av Norge.
Havstrømmene spiller en grunnleggende rolle i studier av klima og havnivå fordi havet transporterer vannmasser med stor varmekapasitet. Et av de viktigste observasjonssystemene for å avdekke havets tilstand er satellittaltimetri. Instrumentet i satellitten er rettet ned mot havoverflaten og sender pulser av mikrobølger som reflekteres tilbake til satellitten. Gangtiden for en puls gir avstanden mellom satellitten og havflaten som funksjon av tid og sted. Derved kan havets endringer med tiden måles. Nær kysten blir mikrobølgepulsene reflektert fra både hav og land. Signalet blir forvrengt og tolkningen blir usikker. ESA-satellitten CryoSat-2 har tatt i bruk ny teknologi for at mikrobølgestrålen skal være smalest mulig. Da er det blitt mulig å foreta målinger nærmere kysten. Kystsonen er viktig fordi den er befolket verden over. Konsekvensene av havnivåøkning påvirker disse samfunnene og virksomheter som skipsfart, fiske og off-shore aktiviteter.
Bysamfunn i kystsonen er bygget på jordklodens faste overflate. Noen steder synker denne overflaten med tiden, mens andre steder hever landet seg. I Norden observerer vi landhevning etter siste istid med opptil 10 mm/år. Under siste istid var hele Norden dekket av en stor iskappe som var opptil 2 km på det tykkeste. Vekten av denne isen trykket jordoverflaten ned. Da smeltingen startet for 20000 år siden ble vekten gradvis mindre, og Norden hevet seg i en viskoelastisk prosess som fremdeles pågår. Denne bevegelsen påvirker de lokale bestemmelsene av havnivåmålinger med tidevannsmålere og endrer også utgangspunktet på høydeangivelse i et land.
Martina Idzanovics doktoravhandling «Havnivå, havstrømmer og vertikal landhevning langs Norskekysten» bidrar til to viktige forskningstemaer i geodesi, nemlig satellittaltimetri og postglasial landhevning. I det første temaet undersøkes kvaliteten og bestemmelsen av midlere dynamisk havtopografi i den norske kystsonen med observasjoner fra altimeteret i CryoSat-2. I det andre temaet beregnes jordoverflatens endringer etter siste istid ved matematisk modellering i samspill med havnivåmålinger fra CryoSat-2 og tidevannsmålere på land.