Hvordan nabolaget er utformet har betydning for barns helse og trivsel

Mange interessante foredragsholdere på fagdagen om folkehelse i byen 1. mars. Påmeldingen er åpen.
Mange interessante foredragsholdere på fagdagen om folkehelse i byen 1. mars. Påmeldingen er åpen. Foto: Shutterstock

Veletablert infrastruktur for gående og syklister, høy trafikksikkerhet og tilgang til ulike arenaer for aktivitet bidrar til helsefremmende nærmiljø for barn og unge, viser Emma Nordbøs doktorgradsarbeid.

Barne- og ungdomsårene er viktige perioder som har betydning for folks helse og livskvalitet livet gjennom, og for samfunnet i sin helhet. Helsefremmende tiltak for å støtte barn og unge i hverdagen er derfor en sentral prioritering innen folkehelsearbeidet.

I sitt doktorgradsarbeid har stipendiat ved NMBUs Institutt for folkehelse, Emma Charlott Andersson Nordbø, studert hvordan utformingen av våre nabolag påvirker norske åtteåringers helse og velvære.

Hva sier internasjonal forskning?
Nordbø har gjennomført en systematisk kunnskapsoppsummering hvor hun tok for seg eksisterende forskning om betydningen av nabolagets utforming, slik som tetthet, trafikkeksponering, tilgang til gang- og sykkelveier, grøntområder og barn og ungdommers deltakelse i aktiviteter nær hjemmet.

Ifølge Norbø peker forskningen i retning av at barn og unge som bor i nabolag med veletablert infrastruktur for gående og syklister, høy trafikksikkerhet og tilgang til flere ulike arenaer for aktivitet deltar mer i helsefremmende fritidsaktiviteter, noe som i det lange løp kan styrke deres helse og trivsel.

- Å anerkjenne at en rekke ressurser for helse og trivsel allerede finnes eller kan gjøres tilgjengelig i våre fysiske omgivelser er viktig å ta hensyn til i planlegging av bærekraftige nærmiljø og lokalsamfunn, sier Norbø.

Undersøkte norske åtteåringer
Hun studerte også betydningen av nabolagets utforming spesifikt i norske kontekst. 

Nordbø hentet informasjon om 23 043 åtteåringers fritidsaktiviteter og generelle helse fra Folkehelseinstituttets mor-, far- og barnundersøkelse (MoBa), hvor hun også tok høyde for demografi og morens livsstilsvaner. Med assistanse fra Statistisk sentralbyrå koblet hun helsedata for hvert barn i MoBa-undersøkelsen til kartdata om befolkningstetthet og hvilke fasiliteter og grøntområder som finnes innenfor 800 og 5000 meter fra barnets hjem. Fasilitetene det er snakk om innebærer alt fra skoler, lekeplasser, biblioteker, idrettsanlegg og kirker. Dermed fikk hun et grunnlag for å studere barnas helse og velvære i relasjon til hvordan nabolaget deres er utformet.

Les mer om resultatene fra Norbøs doktorgradsarbeid på forskning.no: I slike nabolag trives barna best

Emma Charlott Andersson Nordbø forsvarer sin doktorgradsavhandling «Helsefremmende nærmiljø for barn og unge: Fysiske miljøkvaliteter som ressurser for aktivitetsdeltakelse og trivsel» onsdag 13. november 2019 på NMBU campus Ås, Vitenparken.

Fakta

Les mer om Norbøs doktorgradsarbeid på forskning.no: I slike nabolag trives barna best

Publisert - Oppdatert

Del på