Ny kunnskap om virusinfeksjoner hos storfe

  • Kyr på beite
    Foto
    Håkon Sparre

Ingrid Toftaker har gjennom sitt doktorgradsarbeid undersøkt epidemiologiske forhold ved to vanlige virus hos storfe. Forskningen har direkte betydning for systematisk kontrollarbeid. 

Ny kunnskap om virusinfeksjoner hos storfe

Mange smittsomme sykdommer som finnes hos storfe i andre land, er sjeldne eller finnes ikke hos norsk storfe. Likevel er de to virusene bovint respiratorisk syncytialvirus (BRSV) og bovint coronavirus, vanlig forekommende og hyppig årsak til utbrudd av sykdom. Begge virus gir luftvegssjukdom, og bovint coronavirus forårsaker i tillegg smittsom diaré hos voksne storfe; såkalt vinterdysenteri. Gjennomgått infeksjon gir bare kortvarig eller delvis immunitet, slik at dyrene kan få infeksjonen på nytt. Ønsket fra norsk storfenæring om å drive systematisk kontrollarbeid av disse virusene skapte behov for mer kunnskap om hva som øker risikoen for å få virusene inn i en storfebesetning, om hvor mye vinterdysenteri påvirker melkeproduksjonen og om forhold knyttet til klassifiseringen av besetninger i kontrollarbeidet.

Store besetninger, kjøp av livdyr og kort avstand til nabogårder gir økt risiko
I en studie fra Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane ble tankmelk samlet inn og analysert for antistoffer mot BRSV og bovint coronavirus. Det gjorde det mulig å undersøke risikofaktorer for virusene ved å sammenlikne besetninger som tidligere har gjennomgått infeksjon og besetninger som ikke har hatt infeksjon på mange år. Resultatene viste at det var store lokale forskjeller i forekomst; både svært høy og svært lav forekomst fantes innen samme fylke. Store besetninger hadde økt risiko for gjennomgått infeksjon, og også kort avstand til de nærmeste nabogårdene økte risikoen. I tillegg ga kjøp av dyr betydelig økt risiko for bovint coronavirus.

Ingrid Toftaker har blant annet undersøkt hva som øker risikoen for å få bovint respiratorisk syncytialvirus og bovint coronavirus inn i en storfebesetning og hvor mye vinterdysenteri påvirker melkeproduksjonen.

Ingrid Toftaker har blant annet undersøkt hva som øker risikoen for å få bovint respiratorisk syncytialvirus og bovint coronavirus inn i en storfebesetning og hvor mye vinterdysenteri påvirker melkeproduksjonen.

Foto
Ingrid Toftaker

Vinterdysenteri kan gi store tap i melkeproduksjonen
Vinterdysenteri er en fryktet sykdom fordi det er kjent at kuer som er rammet, raskt kan få nedsatt melkeproduksjon. Hvordan dette påvirker en hel besetning, har hittil vært dårlig dokumentert. Effekten av smittsom diaré på totalproduksjonen i besetninger ble undersøkt ved å kombinere rapporter om sykdomsutbrudd fra veterinærer og produsenter med informasjon om hvor mye melk besetningen leverte til meieriet. I denne studien ble fallet i produksjon estimert til 15% i gjennomsnitt. For mange besetninger var tapet større, og for noen var totalproduksjonen redusert med 60%. Resultatene tydet også på at melkeproduksjonen kan være nedsatt i flere måneder etter utbrudd av vinterdysenteri.

Klassifisering av besetninger i systematisk kontrollarbeid
I systematisk kontrollarbeid av infeksjonssykdommer er det vanlig å klassifisere besetninger med hensyn til smittestatus basert på resultater av diagnostisk testing. For BRSV og bovint coronavirus har man i det norske kontrollarbeidet anvendt en nyutviklet test for påvisning av antistoffer i tankmelk. Sentrale egenskaper for en diagnostisk test er testens sensitivitet og spesifisitet, det vil si testens evne til korrekt å klassifisere henholdsvis sanne positive og negative besetninger. Fordi den anvendte testen var ny, var ikke disse egenskapene kjent. En studie ble derfor gjennomført med mål om å estimere testens sensitivitet og spesifisitet for bruk på tankmelk. Resultatene viste at testen hadde tilfredsstillende egenskaper for denne anvendelsen.

Fordi det hele tiden er en risiko for å få reintrodusert virus i frie besetninger, kan det være behov for å nyansere gruppen av besetninger som er klassifisert som negative, basert på tidligere testing. Det ble derfor gjennomført en studie hvor man undersøkte hvordan registerdata kan anvendes for en mer oppdatert besetningsstatus. Den utviklede metoden tar i tillegg til testresultater hensyn til risikofaktorer som besetningsstørrelse, kjøp av livdyr og besetningens geografiske beliggenhet. Konklusjonen var at inkludering av slik informasjon gav en mer oppdatert infeksjonsstatus for besetningen enn ved kun å stole på tidligere prøvesvar. Studien ble gjort i en region, men kan videreutvikles for nasjonal bruk.

Ingrid Toftaker forsvarer avhandlingen «Epidemiologiske studier av bovint respiratorisk syncytialvirus og bovint coronavirus i Norge» fredag 11. oktober 2019.

Published 3. oktober 2019 - 12:35 - Updated 7. oktober 2019 - 10:55