Svikt i blodtilførsel avgjørende for skjelettsykdom hos gris og føll

  • Føll
    Foto
    Håkon Sparre

Osteochondrose er den vanligste utviklingssykdommen i skjelettet hos dyr. Bjørn Håkon Wormstrand konkluderer i sitt doktorgradsarbeid med at vekstbruskens blodforsyning er involvert i sykdomsutviklingen ved ledd- og skjelettinfeksjoner hos føll, og også i utviklingen av osteochondrose i vekstplatene.

Svikt i blodtilførsel avgjørende for skjelettsykdom hos gris og føll

Osteochondrose har opptil 50 % forekomst hos varmblodstravere og 90 % forekomst hos landsvin. Sykdommen kan forårsake løse biter i ledd, kjent som osteochondrosis dissecans (OCD), er forbundet med smerte og halthet, og er derfor sterkt knyttet til dyrevelferd. Den kan være arvelig predisponert, og kontroll av OCD er derfor viktig for bærekraftig dyreavl.

Særlig alvorlig for føll
Unge dyr er sårbare for infeksjoner, særlig før immunsystemet er fullt utviklet. Infeksjoner i ledd (septisk artritt) og knokler (osteomyelitt) har en rapportert dødelighet hos føll på 16 – 58%, sammenlignet med ca. 15 % hos voksne hester, og forekommer ofte i kombinasjon med andre diagnoser. Infeksjoner hos føll krever langvarig, omfattende og kostbar behandling. Infeksjoner i ledd skyldes oftere blodbårne bakterier hos føll enn hos voksne hester. Ettersom vekstbrusk har en blodtilførsel, er det relevant å undersøke om denne spiller en rolle i utviklingen av septisk artritt/osteomyelitt, og om det er noen forbindelse mellom infeksjon og løse biter i ledd.

Har undersøkt vekstplater
Tidligere forskning ved Seksjon for hestesjukdommer ved NMBU Veterinærhøgskolen har vist at OCD skyldes svikt i blodtilførselen til vekstbrusk.  Osteochondrose i vekstplatene som ligger lenger unna leddet, har vært forbundet med skjev beinstilling, men det vites per i dag ikke om sykdommen skyldes svikt i blodtilførselen også her. Hovedmålet for  Wormstrands doktorgradsarbeid har vært å undersøke blodtilførselen til vekstbrusk videre, med særlig henblikk på dennes rolle i osteochondrose i vekstplater og sammenhengen mellom blodtilførsel, infeksjon og løse biter i ledd.

Undersøkelser av gris og føll
I studien ble vekstplater i beina hos gris og vekstbrusk fra føll som døde eller ble avlivet på grunn av infeksjoner, undersøkt. Undersøkelsene av grisene bekreftet at osteochondrose også her skyldes svikt i blodtilførselen til vekstbrusk. Det ble funnet bakterier i og rundt blodkarene i vekstbrusken hos føllene, noe som bekrefter at disse er involvert i septisk artritt/osteomyelitt. De infiserte blodkarene hadde identiske forandringer som ved arvelig OCD, men med annen årsak: infeksjon. Lesjonene hos både gris og føll indikerte at blodtilførselen strømmet i retning bort fra leddet, mot midtpartiet av rørknoklene.

Blodtilførselen til vekstplatene ble derfor systematisk undersøkt i føll fra fosterstadiet til to måneders alder. Undersøkelsen viste at blodtilførselen til vekstplatene skiftet retning underveis i utviklingen. I fosterlivet strømmet den fra midten av rørknoklene, mot leddflaten. Fra nyfødt til cirka 2 ukers alder strømmet den i begge retninger. Fra to uker til to måneders alder strømmet den fra leddet, mot rørknoklenes midtparti, og stemte altså overens både med arvelig og infeksiøs svikt i blodtilførselen.

Svikt i blodtilførselen er avgjørende
Resultatene av Wormstrands studie viser at også osteochondrose i vekstplater skyldes svikt i blodtilførselen. Studien viser at blodkar i vekstbrusk spiller en rolle når det kommer til infeksjoner, inkludert at de kan forårsake svikt i blodtilførselen til vekstbrusk og gi løse biter ved samme forløp som arvelig predisponert OCD. Andre studier indikerer at infeksjon kan være ansvarlig for opptil 18 % av løse biter, slik at arv fortsatt er den vanligste årsaken, men dette kan få konsekvenser for hvordan biter i ledd håndteres i avl, salgs- og forsikringssammenheng. Wormstrand påpeker imidlertid at det er nødvendig med videre forskning for å skille definitivt mellom infeksiøse og arvelige biter i klinikk.

Intravenøs antibiotikabehandling
I studien ble det også undersøkt hvilken av tre ulike behandlingsteknikker med antibiotika som best når frem til blodtilførselen i vekstbrusken, med henblikk på å forebygge spredning av infeksjon. Her ble direkte injeksjon i leddet sammenlignet med injeksjon nedenfor en turniké, enten intravenøst eller direkte inn i knokkelen, noe som har vært vist å gi høy konsentrasjon av antibiotika ved behandling av septisk artritt på voksen hest.

Teknikkene ble undersøkt på unge, friske griser. Resulatene viste at intravenøs injeksjon nedenfor en turniké nådde frem til desidert flest blodkar i vekstbrusk; cirka seks ganger så mange som nest-beste teknikk som var direkte injeksjon i knokkel nedenfor en turniké. Dette stemmer overens med hvordan blodtilførselen til vekstplaten var organisert i føll fra to uker til to måneders alder, fordi etter dette strømmet ikke blodet fra knoklenes midtparti mot ledd i noen særlig grad. Resultatene fra friske grisunger må bekreftes i syke føll, men de støtter at intravenøs injeksjon nedenfor en turniké kan anbefales som et komplement til standard behandling av septisk artritt/osteomyelitt på føll.

Bjørn Håkon Wormstrand forsvarer sin doktorgradsavhandling "Vekstbruskens blodtilførsel i fyseal osteochondrose og septisk artritt/osteomyelitt hos hest og gris." tirsdag 15. oktober, 2019.

Published 3. oktober 2019 - 11:13 - Updated 7. oktober 2019 - 12:15