Arve Nilsen har i sitt doktorgradsarbeid dokumentert fiskehelse og fiskevelferd ved utvikling og drift av lukkede merder for oppdrett av laks. Studien viser at lukkede merder kan gi en effektiv beskyttelse mot lakselus, og beskriver vekst, dødelighet og vannkvalitet ved produksjon av laks i lukkede merder.
Merd er en innhegning i sjøen i form av en notpose, for oppbevaring, fôring og stell av oppdrettsfisk. Nilsens avhandling består av fire artikler som belyser ulike sider av helse og velferd ved oppdrett i lukkede merder, og er den mest omfattende dokumentasjonen som til nå er publisert av produksjonsdata og helsedata fra lukkede merdanlegg i kommersiell skala.
Ingen lus i lukkede merder
Gjennom kartlegging av lus på fisk i åpne og lukkede merder i en periode på tre år, ble det vist at det ikke kommer lakselus inn i de lukkede merdene når vannet hentes fra 25 meters dyp, selv uten noen form for filtrering eller desinfeksjon. Moderate mengder lus ble også tilført fisken i de lukkede merdene, og man så da at det ikke skjedde noen reproduksjon av lus, og lusetallet ble gradvis redusert uten noe behov for behandling.
Styrt merdmiljø kan gi bedre veksthastighet
I en eksperimentell studie med små modellmerder, ble det vist at en moderat økning av vannhastigheten ga en tydelig økt veksthastighet, samtidig som fisken fikk mer muskelmasse og økt kondisjonsfaktor. I forsøkene i kommersiell skala var det også en tendens til høyere veksthastighet og kondisjonsfaktor i lukkede merder enn i åpne referansemerder. Det at det er høyere vannhastighet i lukkede merder enn i åpne merder, kan være en mulig forklaring på økt veksthastighet. Høyere vintertemperatur og jevnere vannkvalitet året gjennom kan også være mulige årsaker til god vekst.
Helse og dødelighet påvirkes av mange faktorer
I artiklene som dokumenterer produksjonsdata, blir det vist at det er mulig å drive lukkede anlegg med lav dødelighet og godt merdmiljø helt fra utsett av smolt (unglaks) og fram til slaktefisk. De viktigste begrensende vannkvalitetsparametere i lukkede anlegg var lav vannutskifting og høye verdier av karbondioksid. Det bakterielle miljøet viste seg også å være en faktor med stor betydning for helse og velferd. God velferd i slike anlegg er avhengig av en tett oppfølging av anleggsteknologi og vannkvalitet.
Doktorgradsarbeidet har gitt detaljerte data fra både modellforsøk og forsøk i kommersiell skala og vil være en viktig kilde til kunnskap om sammenhengene mellom produksjon, merdmiljø og fiskevelferd i lukkede merdanlegg.