Miljøovervåkning med bakkebasert radarsystem

Av Berit Hauger Lindstad

Feltarbeid
FeltarbeidFoto: Private

Rune Gundersens doktorgradsarbeid har vist at man kan overvåke skredutsatte områder med radar og posisjonsbestemme isbrekalving fra en avstand på flere kilometer, med en presisjon tilsvarende lokalt monterte instrumenter.

Vi har vist at man med radar kan overvåke skredutsatte områder fra en avstand på flere kilometer. Presisjonen er tilsvarende lokalt monterte geotekniske instrumenter. På denne måten kan man overvåke områder hvor det er forbundet med livsfare å sende inn personell, f.eks. Mannen i Møre og Romsdal. Resultatene bygger på kontrollerte målinger utført i laboratorium, og 8 år med målinger av et ustabilt fjellparti i Møre- og Romsdal. Resultatene er verifisert mot data fra lokalt monterte geotekniske instrumenter.

Studiet viser også at bakkebasert radar er egnet til å måle strømningshastighet på isbreer. Feltforsøk fra Kronebreen på Svalbard viste at man er i stand til å forutsi og posisjonere kalvinger fra isbreen fra avstander på henholdsvis 6 km og 15.5 km fra brefronten.

Målet med denne forskningen har vært å vise at man kan overvåke rasutsatte områder med radar, samt å bruke radar til å overvåke isbreer med hensyn til strømningshastighet, kalvingsforløp og posisjonsbestemmelse av kalvinger. I fremtiden kan vi forvente et økende behov for miljøovervåkning som en følge av klimaforandringer. Den teknologiske forskningen og utviklingen vil sannsynligvis gi oss sensorer med høyere kapasitet og bedre oppløsning i tid og rom. Forskning på radar er en del av denne utviklingen.

Publisert - Oppdatert

Del på