Mette Nordbys doktorgradsarbeid har utforsket undervisning og læring i naturfag i yrkesutdanningen. Utgangspunktet for avhandlingen har vært at noen yrkesfagelever opplever faget som lite relevant for deres liv og framtidige yrke
Yrkesfagelevers opplevelse av mening i utdanningen er et aktuelt tema i samfunnsdebatten. I Mette Nordbys doktorgradsarbeid har hun sammen med to naturfaglærere utforsket undervisning og læring i naturfag i yrkesutdanningen. Opplæringsloven krever at naturfag i yrkesopplæringen skal yrkesrettes og gjøres relevant for yrkesfagelever. Funn i avhandlingen viser at læreplanen i naturfag i mindre grad åpner for yrkesretting av naturfag. Dette fordi det er mindre overlapp mellom temaer i naturfaget og de ulike yrkesprogrammene på Vg1.
I avhandlingen dokumenteres det også at undervisning, der faget tydelig er knyttet til reelle problemer eller virksomheter i samfunnet, engasjerer elevene. Dette ble tydelig for Mette og de to naturfaglærerne da de prøvde ut undervisning hvor elevene har brukt dataspill og smarttelefon i læringsarbeidet. For å sikre et faglig utbytte ved bruk av slik teknologi er det avgjørende at elevenes læring blir støttet i gode undervisningsopplegg, som rammer inn og tydeliggjør hva lærer forventer av dem.
Funn i avhandlingen viser videre at læreplanen i naturfag er omfattende. Dette har påvirker lærernes valg av arbeidsmåter og vurderingsformer. Deduktiv undervisning, med fokus på faktalæring, etterfulgt av skriftlig vurdering, er tidseffektivt. Men denne kombinasjonen legger ikke nødvendigvis til rette for meningsfulle læringsprosesser.
Videre peker funn mot at undervisningspraksis i naturfag - og hva som teller når elevenes kunnskap skal vurderes – kan være et hinder for god tilpasning av naturfag til yrkesfagelever. Det er indikasjoner på at hva som teller som kunnskap i henholdsvis naturfag, og i yrkesutdanningen generelt, ikke er sammenfallende. Dersom yrkesretting av naturfag skal oppleves som autentisk for elevene, må den oppleves som ekte, og yrkeskunnskapen må gis gyldighet. En følge av dette vil være at naturfaget må fravike sin kontroll over hva som defineres som gyldig kunnskap i læringssituasjoner. Hvordan dette vil arte seg trenger vi mer kunnskap om, både empirisk og teoretisk.
Et siste hovedfunn er at kunnskap om undervisning og læring knyttet til naturfag i yrkesopplæringen er lite dokumentert i forskningslitteratur. Regjeringen peker på at både bedrifter og offentlig sektor i framtiden vil ha et stort behov for elever som gjennomfører fag- og yrkesutdanning. Som en følge av dette har regjeringen satt seg som mål å heve statusen til yrkesfagene og få ned frafallet. Avhandlingen bidrar derfor med viktig kunnskap om et av fellesfagene i yrkesopplæringen. For at regjeringens målsetning skal kunne realiseres trenger vi mer kunnskap om undervisning og læring i de teoretiske fagene i yrkesopplæringen.