‘Nyttesopp’ mot bladlus i korn

Av Janne Karin Brodin

Bladlus har naturlige fiender som kan benyttes i bekjempelsen, og insektpatogene sopper er et lovende alternativ til kjemiske plantevernmidler.   

Bruk av kjemiske plantevernmidler har vært nesten enerådende som bekjempningsmåte av skadegjørere hos planter i nærmere hundre år. For å finne frem til alternative metoder er det viktig å øke kunnskapen om de ulike skadegjørernes naturlige fiender. En alternative metode er bruk av ‘nyttesopp’ mot de to viktigste bladlusartene i korn. Studier av disse er innholdet i doktorgradsforskningen (PhD) til Stèphanie Saussure, som har tittelen: «Samspill mellom kornbladlus (Sitobion  venae), havrebladlus (Rhopalosiphum padi) og deres naturlige fiender i korn» og skal forsvares på Norges miljø og biovitenskapelig universitet den 30. august 2019.

Bruk av "nyttesopp" mot de to viktigste bladlusartene i korn kan bli viktig i
Bruk av "nyttesopp" mot de to viktigste bladlusartene i korn kan bli viktig i Foto: NIBIO

Biologisk kontroll

De to viktigste bladlusartene som opptrer som skadedyr på høsthvete og andre kornarter i Europa er kornbladlusa og havrebladlusa. Begge artene har mange naturlige fiender og av disse er enkelte sopper blant de mest lovede til bruk for biologisk kontroll. - Målet med denne forskningen er å identifisere de viktigste årsakene til at insektpatogene soppene kan infisere bladlus i korn, samt soppens evne til å spre seg i bladluspopulasjonene, forklarer, Stèphanie Saussure. Dette har stor betydning for hvor vellykket og effektive soppene er som biologisk kontroll.

Feltsmitte

I studiene sine har Stèphanie Saussure utført undersøkt både på felt og i laboratoriet, for å finne frem til hvilke faktorer som er viktige for få til en effektiv soppinfeksjon av bladlus, eventuelt om soppen kan smitte mellom kornbladlus og havrebladlus. Resultatene viste at sopp fra kornbladlus dreper flere kornbladlus enn havrebladlus og at den dreper kornbladlusa raskere. Hun fant også at høyere temperatur ga høyere dødelighet hos soppinfiserte bladlus, men temperaturen påvirket ikke hvor lang tid det tok å drepe bladlusa, ei heller bladlusas fruktbarhet. Antall soppinfiserte bladlus som koloniserte høsthvete var det parameter som i størst mulig grad førte til mindre avlingstap som følge av økt biologisk kontroll.

Stèphanie Saussure (32) er fra Metz i Frankrike. Hun har mastergrad i Agronomy fra Montpellier SupAgro i Frankrike og begynte som doktorgradsstipendiat på Institutt for plantevitenskap (NMBU) i 2015. Hun har under doktorgradstudiene vært ansatt ved NIBIO, på SmartCrop-prosjektet finansiert av Forskningsrådet. Hovedveileder har vært prof. Richard Meadow (NMBU), med prof. Ingeborg Klingen, dr. Therese With Berge (NIBIO) og dr. Anne-Grete Roer Hjelkrem (NIBIO) som medveiledere.

Publisert - Oppdatert

Del på