Ny doktorgrad viser at frysing av jord gir en betydelig økning i utlekkingen av plantevernmidler i en påfølgende periode med nedbør og tining av jorda.
Fra tidligere feltforsøk er det indikasjoner på at avrenning av plantevernmiddel fra frossen jord er betydelig større enn fra ikke-frossen mark. På dette området er det hittil vært gjort svært lite forskning, noe som Roger Holten i sitt doktorgradsarbeid (PhD) vil rette på. Tittelen på avhandlingen er: «Effekten av frysing og tining på vanntransport og utlekking av plantevernmidler i delvis frossen jord», og skal forsvares på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) 14. mai 2019.
Målsetning
Omfanget av denne typen utlekking er lite kjent i dag. Man har i stor grad antatt at det ikke skjer så mye med plantevernmidler i frossen mark. Forskningen på dette har stort sett foregått i de store landbrukslandene som ikke har vårt kalde klima.
-En av målsetningene med dette PhD-prosjektet har derfor vært å fremskaffe ny kunnskap slik at man kan forstå de kompliserte fryse-tine prosessene i jorda og effektene de har på transporten av vann og plantevernmidler, forteller Roger Holten. -Men også å utvikle og evaluere en modell for utveksling av vanntransport i mikro- og makroporer i jord som er utsatt for frysing og tining, tilføyer han. Klimaendringer kan i tillegg bidra til økt frysing og tining gjennom en vinter, til lengre vekstsesong og økt press fra skadegjørere og økt bruk av plantevernmidler osv, noe som gjør dette forskningsarbeidet ekstra viktig.
Høye konsentrasjoner
Resultatene fra studiene bekrefter at frysing av jord gir en betydelig økning i utlekkingen av plantevernmidler i en påfølgende periode med nedbør og tining av jorda. I brytningsfasen vinter/vår når jorda begynner å tine, kan man derfor få svært høye konsentrasjoner av plantevernmidler som forurenser grunnvann eller bekker og i verste fall drikkevann. Ja, resultatene fra studiene, hvor man har undersøkt transporten av plantevernmidler gjennom intakte frosne jordsøyler i laboratoriet, viste at opptil 5000 ganger mer plantevernmidler ble transportert ut av de frosne søylene enn fra de ikke-frosne søylene.
-Resultatene indikerer at den foretrukne transportveien er gjennom åpne makroporer som markganger eller rotganger i jorda, forklarer Roger Holten.
Roger Holten (44) er fra Ås og har sin utdannelse i bioteknologi/mikrobiologi fra NLH/NMBU. Han begynte som doktorstipendiat i 2015 med økonomisk støtte fra Norges Forskningsråd gjennom BIONÆR-prosjektet (IPV) for økt bærekraft i matvareproduksjonen (Smartcrop). Han er nå ansatt i NIBIO. Hovedveileder har vært prof. Ole Martin Eklo (NMBU) og med dr. Marianne Stenrød (NIBIO), prof. Nicholas Jarvis (Sveriges Lantbruksuniversitet, SLU), dr. Mats Larsbo (Sveriges Lantbruksuniversitet, SLU) og dr. Jens Kværner (NIBIO) som medveiledere.