Kviger som får energirikt fôr vokser raskere, men de blir også fetere. Ny doktorgrad viser at kviger kan opprettholde en tilvekst på over 900 gram pr dag også på grovforbaserte dietter med lite kraftfôr
Kvigeoppdrett er dyrt, og en rekrutteringskvige til melkeproduksjon gir ingen inntekt før hun begynner å produsere melk. Derfor er det ønskelig at den ikke-produserende oppdrettsfasen er så kort som mulig. Dette fordrer en rask tilvekst for å få kvigene til å bli store på kort tid. Kviger som får energirikt fôr vokser raskere, men de vil også ha en tendens til å bli fetere.
Norges kommende melkekyr blir stadig fetere
I 2017 ble over 70 prosent av slaktede kviger og unge kyr i Norge klassifisert som overfete, og tallet ser ut til å være økende. Dette representerer potensielle problemer for norske melkebønder: En akseptabel økonomi innen norsk melkeproduksjon er avhengig av å ha sunne kyr som kan gi mye melk. Dette er kyr som har en effektiv utnyttelse av fôret. Det vil si at man ønsker at kua skal bruke mest mulig av næringen i fôret til å produsere melk og kjøtt, framfor å bli fet. Kyr som legger på seg mye fett, bruker mye kostbart fôr på å produsere et produkt forbrukeren ikke ønsker. I tillegg vet vi at kyr som er fete ved kalving, løper en større risiko for å utvikle helseproblemer.
På tross av mye forskning på sammenhengen mellom fôring og tilvekst, har man ikke lykkes med å utvikle en fôringsprotokoll som sikrer at dette ikke skjer. Noe av årsaken kan være at det fremdeles er mye man ikke vet om reguleringen av stoffskiftet hos kviger i vekst.
Norsk Rødt Fe under lupen
Resultatene i doktorgradsarbeidet til stipendiat Hilde Lyby Wærp viser at kviger av Norsk Rødt Fe er i stand til å opprettholde en tilvekst på over 900 gram pr dag selv på grovforbaserte dietter med lite kraftfôr, og at en rask fremfôring med kalving ved 22 måneders alder kan gjennomføres uten negative effekter på total melkeytelse gjennom 3 laktasjoner.
Doktorgradsarbeidet er basert på et stort fôringsforsøk hvor kviger av rasen Norsk Rødt Fe er oppdrettet med ulike mengder energi og protein i fôret. Wærp har registrert hvor raskt kvigene vokste, og hvor fete de ble. I tillegg ble det tatt ut fettvevsprøver av kvigene, da det som skjer i fettvevet til et dyr, er tett knyttet til den totale reguleringen av stoffskiftet og energibalansen i kroppen. Fettvevsprøvene ble undersøkt via next-generation RNA sequencing. Med denne metoden undersøkes aktiviteten i alle dyrets gener. Man kan se om hvert enkelt gen har høy eller lav aktivitet i fettvevet og om det er forskjeller mellom fôringsgruppene.
Genaktiviteten i kvigenes fettvev er sterkt influert av fôringsregimet, og både tilvekst og genuttrykk er påvirket av forsøksfôringen selv 6 måneder etter dens opphør. Det er identifisert flere potensielle biomarkører for fôrutnyttelse, glukosebelastning, begynnende fedme og opprettholdelse av drektighet, som er aktuelle for videre studier.
Dette arbeidet er det første som undersøker den totale genaktiviteten i fettvevet hos Norsk Rødt Fe, og er et skritt videre i arbeidet med å integrere genetikk og fôringskunnskap for å ytterligere forbedre helse, ytelse og effektivitet hos den norske melkekua.
Hilde Kristine Lyby Wærp disputerte ved NMBU 5. april 2019 med avhandlingen «Oppdrett av NRF-kviger; kort- og langtidseffekter av ulikt energi- og proteininnhold i fôret på tilvekstkarakteristika og genekspresjon i fettvev»