Amin Sayyari har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt effektene av at gris får i seg muggsoppgiften DON. Arbeidet gir i tillegg bedre forståelse om eksponering av muggsopp tidlig i livet hos både mennesker og dyr.
Griser fôres med fôr laget hovedsakelig av kornvarer. Kornvarer kan bli forurenset av ulike typer muggsopparter som produserer giftstoffer. Griser som spiser muggent fôr som inneholder lave til moderate konsentrasjoner av muggsoppgiften deoxynivalenol (DON) spiser mindre og vokser saktere, mens høyere doser kan gi kvalme, oppkast, diare og i verste fall død for grisen.
I denne doktorgraden gjennomførte forskergruppen et kortvarig eksponeringsforsøk på smågris og to langvarige fôringsforsøk på smågris og på drektige purker eller purker som gir grisungene sine melk. I arbeidet ble helseskadelige effekter av DON hos gris studert.
Et giftstoff som har raskt oppsuging og som forsvinner raskt
I de kortvarige forsøkene som ble gjort fikk smågrisene muggsoppgiften intravenøst, altså direkte i blodet, eller gjennom munnen. Blodprøver ble tatt med jevne mellomrom for å se hvor mye muggsopp grisene hadde i blodet. Muggsoppen ble påvist allerede ved de første målingene og forsvant ganske raskt i de siste målingene. Halveringstiden var mellom 2-4 timer etter at grisene hadde fått i seg muggsoppen.
Er det snakk om effekter som ikke varer lenge?
Resultatene i doktorgraden til Amin Sayyari viste også at muggsoppgiften DON førte til at grisene spiste mindre i en kort periode og at smågrisene da også vokste mindre da de fikk fôr som var forurenset med muggsoppen naturlig. Effekten forsvant mot slutten av forsøket som varte i ca. seks uker. DON ble oppdaget i blodet raskt etter fôring og nivået i blodet var stabilt hele testperioden.
Avgiftningsmetode hadde ingen effekt
En mulig alternativ avgiftningsmetode, tilsetting av en DON-nedbrytende vommikrobe (DSM 11798), ble undersøkt i smågrisforsøket. Denne mikroben kunne ikke redusere nivået av DON i kroppen og hadde ingen effekt på DON-relaterte endringer.
Effekter av DON på drektige purker og purker med grisunger er ikke dramatiske
Avhandlingen hadde også til hensikt å belyse effekten av moderate DON-konsentrasjoner på fôropptak, endringer i kroppsvekt, kulltilvekst og reproduksjonsevne hos purker i de siste faser av drektigheten og mens de gir smågrisene melk. Resultatene fra fôringsforsøket på purker viser at purker som fikk DON i fôret spiste mindre mens de har diende grisunger, men at blant annet kroppsvekten var upåvirket. Ingen effekter på produksjon eller reproduksjonsytelse ble oppdaget. Blodparametere var også upåvirket.
Muggsoppgiften overføres fra mor til avkom
Ved måling av DON i blodet til drektige purker og nyfødte grisunger før de sugde melk studerte vi overføringen gjennom morkaken. Deretter evaluerte vi overføringen gjennom melk ved gjentatte målinger av DON i purkemelk, blodet til purker og diende smågriser. Resultater viser at DON overføres både gjennom morkake og melk fra purker til nyfødte og diende smågriser. Resultatene fra plasma DON-konsentrasjoner hos purker og grisungene og DON-nivåene i melkeprøver viser imidlertid at DON-overføringen er mer effektiv gjennom morkake enn gjennom melk, noe som indikerer at nyfødte grisunger har størst risiko for DON-eksponering som fostre i den siste del av drektigheten og i de første dagene av livet.
Dette doktorgradsarbeidet gir griseprodusenter, fôrindustri og myndigheter ytterligere kunnskap om forekomst, betydning og forebyggende metoder for muggsoppgiften DON i griseproduksjonen.
Bekymringer knyttet til DON-relaterte bivirkninger på menneskehelse er hovedsakelig basert på resultatene fra dyreforsøk, og de fleste effektene som er rapportert, ligner på de som er etablert og rapportert i dyreforsøk. Derfor blir dette arbeidet et godt utgangspunkt for kunnskapsoppdatering om kliniske effekter, opptak og metabolisme av DON hos menneske. Dessuten bekrefter dette arbeide at muggsoppgiften overføres fra purker til grisunger gjennom morkake og melk. Dette gir en bedre forståelse om eksponering for muggsoppgifter tidlig i livet hos både dyr og menneske.
Amin Sayyari forsvarer sin doktoravhandling «Deoxynivalenol hos gris: Effekter, toksikokinetikk, vertikal overføring og mikrobiell avgiftning» ved NMBU Veterinærhøgskolen, Institutt for produksjonsdyrmedisin 21. mars 2019.