Én helse tilnærming for håndtering av miltbrannutbrudd

Av Tove Merete Husby

Maasai-gjeter
Maasai-gjeterFoto: Pixabay

Arusha og Kilimanjaro-regionene i Tanzania har en svært høy forekomst av miltbrann.  Håndtering av dette krever en Én helse tilnærming.  

Zoonotiske sykdommer er infeksjoner som er overførbare mellom dyr og mennesker. I lav- og mellominntektsland lever ofte dyr og mennesker tett sammen. I slike land er folk avhengige av husdyr til mat, klær, gjødsel og trekkdyr, og husdyra er også en viktig del av deres økonomiske sikkerhet. Dette samspillet mellom mennesker, husdyr og vilt kan lett resultere i overføring av zoonotiske sykdommer.

Det overordnede måles med Elibariki Reuben Mwakapejes doktorgradsarbeid var å identifisere drivere for infeksjon og beskrive muligheter for forebygging og bekjempelse av miltbrannsutbrudd i grensesnittet mellom mennesker, husdyr og vilt i Nord-Tanzania. De spesifikke målene var å (i) identifisere hotspot-områder av miltbrannsutbrudd i Nord-Tanzania, (ii) vurdere effektiviteten av eksisterende strukturer for respons på utbrudd ved hjelp av en Én helse tilnærming (iii) finne risikofaktorer knyttet til hyppige miltbrannsutbrudd i hotspot-områdene i Nord-Tanzania og (iv) identifisere klimatiske og miljømessige faktorer som bestemmer forekomst av sporer av Bacillus anthracis i Tanzania og i lys av dette foreslå passende kontrolltiltak.

Den rapporterte forekomsten av miltbrann hos mennesker var mye høyere i Arusha-regionen og  Kilimanjaro-regionen enn noen andre regioner på Tanzanias fastland. Data fra utvalgte helsestasjoner viste at det var 187 miltbranntilfeller hos mennesker (57%) i Kilimanjaro og 143 (43%) i Arusha-regionen i perioden 2006-2016. Flertallet (86,1%) av disse var hudformen av miltbrann, og de fleste pasientene (65,2%) var menn.

I perioden 2006 til 2016 ble 103 prøver av dyr testet positive for B. anthracis, og de fleste positive prøvene kom fra storfe, etterfulgt av geiter. I samme periode ble totalt 37 av 57 viltprøver fra overvåking i Serengeti-økosystemet funnet positive for miltbrann. de fleste kom fra afrikansk bøffel (67%). Under et utbrudd i Monduli-distriktet, ble 131 dyreprøver undersøkt, og flertallet (83%) var gnu. Andre kadaver av ville dyr var Grant-gaselle (16%) og kaniner (0.8%). Av 21 mistenkte tilfelle hos mennesker, var flertallet under 5 år (42,9%) etterfulgt av aldersgruppen 6-15 år (33,3%).

I en oppfølgende kasus-kontrollstudie ble miltbrannstilfelle og kontroller rekruttert. Ved hjelp av en såkalt latent-klasse analyse kunne vi påvise at utdanning var knyttet til miltbrann som prediktor for eksponering, men ikke direkte knyttet til miltbrannoverføring I den yngste gruppen var eksponeringsstatus sterkt knyttet til miltbrannoverføring. I den eldre gruppen var koblingen til eksponering også høy (OR=3,2).

I den avsluttende økologiske nisjemodelleringsstudien viste jordtyper en høy forklaringsgrad (56,5%) etterfulgt av pH (23,7%). Risikokartene indikerte at regioner med høy og svært høy risiko for miltbrannsutbrudd var Arusha og Kilimanjaro fra den nordlige delen av landet, mens andre regioner som Mara, Manyara, Simiyu og Singida hadde noen mindre områder med høy og svært høy risiko. Resten av regionene i landet hadde en moderat eller lav risiko for geografisk overlevelse av B. anthracis sporer

Målrettede kontrolltiltak basert på kartlegging av sykdomsrisiko er mer kostnadseffektivt på grunn av redusert kostnad for destruksjon av dyr, kostnader til laboratorieanalyser og generelt redusert kostnad for utbruddshåndtering. En målrettet husdyrvaksinasjon og intensivert overvåking av mennesker og dyr gjøres best ved å fokusere på høyrisikodistriktene.

Én helse tilnærmingen er nødvendig for å håndtere miltbrannsutbrudd da denne sykdommen rammer mennesker, husdyr og vilt, samtidig som B. anthracis sporer kan holde seg i jorden i lang tid. Det bør legges vekt på effektiv kommunikasjon, koordinering og samarbeid mellom alle involverte sektorer. Den Én Helse-tilnærmingen som er etablert i Arusha-regionen, er et hovedprodukt fra denne studien, og bør benyttes som en modell for hele Tanzania.

Elibariki Reuben Mwakapeje disputerte 22. februar 2019 ved NMBU Veterinærhøgskolen med avhandlingen "Use of a One Health Approach for Understanding the Epidemiology and Management of Anthrax Outbreaks in the Human-Livestock-Wildlife and Environmental Health Interface Areas of Northern Tanzania".

Publisert - Oppdatert

Del på