Halm er best som redebyggingsmateriale til purker

Tilgang til redebyggingsmateriale har en positiv effekt på purkas atferd før grising, grisingsforløpet og morsatferden, og halm gir den beste effekten.

Halm er best som redebyggingsmateriale til purker

For å etablere god kontakt med ungene, og for å gi dem beskyttelse mot vær, vind og rovdyr er purker sterkt motivert til å bygge rede før fødselen, tilgang til redebyggingsmateriale er også et krav i forskrift om hold av svin.

Men i mange moderne grisehus er det større sjanse for tetting i utgjødslingsanlegget når redebyggingsmaterialet har lange partikler, slik som halm. Derfor har Ellen Marie Rosvold ved NMBU i doktorgradsarbeidet sitt sett på torv som et alternativt redebyggingsmateriale til purker.

 

I arbeidet med doktorgraden har Ellen Marie Rosvold tilbrakt mange timer ved grisingsbingen

I arbeidet med doktorgraden har Ellen Marie Rosvold tilbrakt mange timer ved grisingsbingen

Foto
Bjørn Åge Fjeset

Torv hadde positiv effekt på purkas atferd før grising, grisingsforløpet og morsatferden, men halm fungerte enda bedre. I forskningsmaterialet til Rosvold viste resultatene at purker som fikk torv viste større redebyggingsatferd sammenlignet med kontrollgruppen som ikke hadde redebyggingsmateriale i det hele tatt, men det var purker som hadde tilgang til halm som hadde mest redebyggingsatferd, var roligere og hadde færrest stereotypier før fødsel, og færrest dødfødte grisunger. Også diegivingen gikk bedre for mødre i halmreir.

Både halm og torv gjorde at det var mindre negativ kommunikasjon (som biting, dytting og truende bjeffing) mellom purka og ungene under fødsel enn i gruppen uten redebyggingsmateriale.

Purker som hadde hatt flere ungekull tidligere, viste mer redebyggingsatferd og hadde økt grisingslengde og mindre negativ kommunikasjon med ungene sine enn yngre purker. De tok også mer initiativ til diegiving på dag to enn hva yngre purker gjorde, mens disse igjen hadde størst andel vellykkede diegivinger. Ikke overraskende økte grisingslengde, tap av levendefødte og døde på grunn av ihjelligging, samt antall grisunger uten spene under diegiving med økt kullstørrelse.

I doktorgradsarbeidet så Rosvold også på hvilken effekt management og rutiner rundt grising hadde på spedgrisoverlevelse. I en feltundersøkelse viste det å ha høy tilstedeværelse under grising, tørking og massering av grisungene samt utføre skiftdiing, og hyppig menneskelig kontakt med purkene å ha en positiv effekt på spedgrisoverlevelse, noe som betyr at svineprodusenter med systematiske rutiner og høy innsats i kritiske perioder, belønnes med større overlevelse hos spedgrisen.

 

Ellen Marie Rosvold disputerte ved NMBU 15. februar 2019 med avhandlingen: «Betydningen av redebygging hos purker og bondens rutiner ved grising for morsatferd og spedgrisoverlevelse»

 

 

Published 15. February 2019 - 10:11 - Updated 15. February 2019 - 10:20