Kjedelige oppvekstmiljøer gjør det tøffere for klekkerifisk å klare seg i naturen

  • Kunnskap om viruset som forårsaker lakseanemi er viktig for bekjempelse av sykdommen.
    Foto
    Shutterstock

Daan Mes har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt oppvekstmiljøene til laks fra klekkerier som blir satt ut i elvene. Resultatene fra arbeidet viser at miljøberikelser og svømmetrening kan øke overlevelse for laksen.

Kjedelige oppvekstmiljøer gjør det tøffere for klekkerifisk å klare seg i naturen

Ville populasjoner av atlantisk laks har hatt en dramatisk nedgang grunnet menneskeskapte faktorer som overfiske, forurensing og habitatødeleggelse. For å opprettholde ville laksepopulasjoner blir millioner av laks fra klekkerier satt ut i norske elver hvert år. Disse fiskene har vokst opp i uniforme og stimuluslave omgivelser og er adferdsmessig naive i forhold til villaks. For eksempel viser klekkerifisk nedsatt anti-predatorevne sammenlignet med villaks, noe som bidrar til en større dødelighet hos denne gruppen, og som bringer med seg både etiske og finansielle bekymringer. Det er derfor viktig å finne bedre produksjonsstrategier som kan forbedre kvaliteten av fisk som settes ut i elvene.

Har studert hvilken effekt ulike miljøer har på laksehjernen
Selv om effektene av oppvekstvilkårene i klekkeriene er relativt godt beskrevet, så er hjernen, hovedorganet som omsetter omgivelsenes stimuli til en passende adferd, fremdeles lite beskrevet. I Daan Mes sitt doktorgradsarbeid har han derfor studert effekten oppveksvilkårene i klekkerier har på laskehjernen, med spesielt fokus på nevroplastisitet i telencephalon, forhjernen. Telencephalon er viktig for kognitive funksjoner som romlig og sosialt minne. Nevroplastisitet er forekomsten av modifikasjoner i hjernen, som kan lage nye forbindelser og endre hvordan forbindelsene i hjernen responderer. Dette spiller en viktig rolle for læring og hukommelse, og driver således adferd hos dyr.

Det første målet med avhandlingen var å karakterisere forskjellene i hjernens plasitsitet i detalj mellom klekkerilaks og villaks med samme genetiske opphav. Ved å studere markøren cfos i en region i telencephalon som ligner hippocampus i pattedyr (viktig for relasjonsminne og romlig orientering), fant vi at villaks og klekkerilaks viser ulik respons på stress. Videre målte vi mengden av nevroplastisitetsproteinet bdnf i et område som ligner amygdala i pattedyr, og fant at villfisk som var blitt utsatt for stress viste økt nevroplastisitet, mens klekkerifisk ikke viste den samme responsen. Dette studiet har vist at oppvekstvilkårene for klekkerifisk resulterer i modifikasjoner i fiskehjernen. Spesielt har vi sett forskjeller i hjernens nevroplastisitet sammenlignet med vill fisk, og at disse endringene skjer i områder i hjernen som er viktige for læringsprosesser og stressrespons.

Steiner og planer i tanken for bedre overlevelse
Videre endret vi oppvekstvilkårene for klekkerifisk ved å berike miljøet med steiner og planter for å stimulere hjernen. Etter syv uker i beriket miljø fant vi minimale effekter av nevroplastisitet i fisken, men fisk som hadde gått i et beriket miljø viste likevel 50% høyere overlevelse når de ble sluppet ut i elven, sammenlignet med kontrollfisk som vokste opp i en standard, ikke beriket tank. Et beriket miljø kan dermed virke som et godt mål på å øke overlevelsen av fisk som settes ut i elvene. Klekkerieiere er likevel ikke spesielt positivt innstilt til å legge til strukturer i tankene, fordi steiner og planer vil gjøre det vanskeligere å rengjøre tankene og observere fisken.

God effekt av svømmetrening for smålaks
Følgelig testet vi derfor også en ny metode for å fremme nevroplastisitet i fisk, nemlig svømmetrening. Fra studier i pattedyr vet man at løpetrening kan fremme hjernens plastisitet og kognitive opptreden, men dette har ikke blitt grundig studert i fisk tidligere. Vi utsatte derfor laks for et 8-uker langt svømmetreningsregime med høy gjennomstrømningshastighet. I fisken som hadde fått svømmetrening fant vi økt utrykk av mange gener relatert til nevroplastisitet og nevrogenese i telencephalon, sammenlignet med kontrollfisk som ikke hadde fått svømmetrening. Det virker derfor sannsynlig at svømmetrening kan være et lovende verktøy for å forbedre nevroplastisiteten til laks som kultiveres for å settes ut i elvene, og dette må undersøkes videre.

Dette studiet er en del av et større europeisk prosjekt, IMPRESS, finansiert av EUs H2020 forsknings- og innovasjonsprogram.

Daan Mes forsvarte doktoravhandlingen sin «Effekter av oppvektsmiljø på nevrobiologi og adferd hos klekkerilaks: implikasjoner for kultivering» ved NMBU Veterinærhøgskolen, Institutt for produksjonsdyr 16. november.

Published 12. desember 2018 - 14:13 - Updated 12. desember 2018 - 15:16