Ny kunnskap om torskesykdommen francisellose - Espen Brudal, 6. februar

Torskesykdommen francisellose er en av hovedårsakene til nedgangen i norsk torskeoppdrett. Resultater fra forskning utført på sebrafisk viser at en vaksine bestående av blærer som bakterien skiller ut, kan gi en viss beskyttelse mot sykdommen. Om disse blærene er effektive nok til å beskytte torsk i oppdrett mot francisellose, gjenstår å undersøke.

Ny kunnskap om torskesykdommen francisellose - Espen Brudal, 6. februar

Espen Brudal disputerer 6. februar for graden ph.d. ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet med avhandlingen «Francisella noatunensis virulence factors, disease models and prevention».

--

Tidlig på 2000-tallet hadde man store forventninger til oppdrett av torsk som en næring med potensiale på linje med lakseoppdrett. Men til tross for stor innsats har torskeoppdrettet slitt med å etablere seg, og er i dag en næring i nedgang. Årsakene er flere: Mangel på tilstrekkelig yngel av god kvalitet, dårlig lønnsomhet p.g.a. lav torskepris, og sykdomsproblemer.

En av de mest utfordrende torskesykdommene er francisellose som forårsakes av bakterien Francisella noatunensis. Francisellose forekommer både hos vill torsk og oppdrettstorsk, og er en meget smittsom sykdom som utvikles over flere måneder. Torsken får stadig større mengde betennelsesknuter i hele kroppen før den eventuelt dør. Francisellose smitter ikke fra torsk til mennesker. 

Sykdommen ble første gang påvist i norske torskeoppdrettsanlegg i 2004. Siden har flere forskningsmiljøer beskrevet bakterien og utbredelsen av sykdommen i norske farvann, samt startet kartlegging av samspillet mellom bakterie og torsk. Bakterien finnes i torsk langs store deler av norskekysten, og den er ikke et nytt fenomen. Retrospektive studier viser at francisellose har forekommet hos vill torsk siden 1980-tallet, og sykdommen stammer derfor ikke fra oppdrettstorsk. Men problemet er blitt mye tydeligere med et stort antall individer innelukket på et lite område.

Til tross for stor forskningsinnsats, er problemet med francisellose fortsatt uløst. Ingen effektiv vaksine er tilgjengelig, og man vet lite om hvilke faktorer hos bakterien som er viktig under infeksjon. Espen Brudal har i sitt doktorgradsarbeid studert noen egenskaper ved F. noatunensis som er viktig for sykdomsutvikling. Han observerte at små ballonglignende strukturer (vesikler) produsert av bakterien ga en viss beskyttende effekt mot francisellose når de ble brukt som vaksine. Vaksineforsøkene ble utført på sebrafisk, en liten akvariefisk som brukes mye i medisinsk forskning. Om disse vesiklene også kan beskytte torsk mot francisellose vil bli undersøkt i nye studier. En slik vaksine vil i beste fall kunne løse et av hovedproblemene i torskeoppdrettsnæringen.  

Doktorgradsarbeidet omfatter også studier av noen gener som er viktig for bakteriens sykdomsfremkallende evne, bl.a. gener som koder for hår-lignende festeanordninger på overflaten av bakterier. Overraskende nok var flesteparten av genene i systemet inaktiverte på grunn av mutasjoner, men til tross for dette var den gjenværende delen fortsatt viktig for sykdomsutvikling.

Arbeidet er utført ved Norges veterinærhøgskole (nylig slått sammen med det tidligere Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås, og heter nå Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) i samarbeid med Universitetet i Oslo. I tillegg har flere andre samarbeidspartnere, både nasjonale og internasjonale deltatt.

 

Personalia:

Espen Brudal ble utdannet som veterinær ved Norges veterinærhøgskole i Oslo i 2009. Siden den gang har han arbeidet som doktorgradsstipendiat ved samme institusjon, med å studere sykdomsfremkallende egenskaper hos bakterien F. noatunensis.

Kontaktinformasjon

Telefon: 22 59 71 60

Epost: espen.brudal@nmbu.no

  

Published 28. januar 2014 - 15:10 - Updated 17. mars 2014 - 10:39