Friske settepoteter

Av Janne Karin Brodin

Potet er en viktig matvekst her i landet og i verden for øvrig
Potet er en viktig matvekst her i landet og i verden for øvrigFoto: Even Bratberg

Sykdomsfrie settepoteter er viktig i norsk og global potetdyrking. En av de mange skadegjørere man må kjempe mot i settepotetproduksjoner er bløtråte og stengelråte, forårsaket av bakterier. Dette er temaet i doktorgraden (PhD) til Simeon Rossmann som har tittelen: ‘Bløtråtebakteriene i Norge – settepotethelse, samspill med insekter og molekylære mekanismer i sykdomsutviklingen’, og skal forsvares på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) 23. november 2018.

Rask nedsmitting
I doktorgradsarbeidet sitt tar Simeon Rossmann for seg bakterier som forårsaker bløtråte og stengelråte på potet, forekomsten av bakteriene i Norge, samt mulig spredning av bakterien med insekter. I forskningen ble det brukt bioinformatikk og molekylære metoder.

I et treårig feltstudie av 34 settpotetpartier av potetsortene Asterix, Innovator og Lady Claire fant han at alle partier var smittet med bløtråtebakterier. Bare de partier med høyest kvalitet (P2-partier) hadde et lavt nivå av smitte. Sammen med veilederteamet oppdaget han også en aggressiv bakteriestamme som viste seg å tilhøre en ny art, som fikk navnet Pectobacterium polaris. Dette er ny kunnskap som vil bli viktig i settepotetavlen fremover.

Simeon Rossmann
Simeon Rossmann Foto: NIBIO

Insekter som smittebærere
I en annen feltstudie ble det samlet inn insekter for å undersøke om de var bærere av bløtråtebakterier. Det ble funnet insekter med bakterier fra alle testede felt, inkludert felt hvor rene settepoteter ble oppformert. Totalt ble det funnet mer enn 90 insektarter, hovedsakelig fluer, som alle var bærere av en stor mengde bløtråtebakterier. Dette kan være forklaringen på den raske innsmittingen til i utgangspunktet rene settepoteter, som man ofte finner. Funnene i disse studiene gir et nytt innblikk i biologien og kompleksiteten til bløtråte og stengelråte i potet og åpner for ny forståelse av sykdomsoverføring og innsmitting av rene settepoteter.

Simeon Rossmann (28) kommer fra Reutlingen i Tyskland. Han har MSc i biologi fra Universitetet i Tübingen og er nå ansatt ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Han begynte med doktorgraden i 2015 ved Institutt for plantevitenskap med forskningsmidler for jordbruk og matindustri (Matfondavtale). Hovedveileder har vært professor May Bente Brurberg, (NMBU/NIBIO) med dr. Merete Wiken Dees (NIBIO), dr. Juliana Perminow (NIBIO) og dr. Jan van der Wolf (Wageningen) som medveiledere.

Publisert - Oppdatert

Del på