Uteundervisning i naturfag

Uteundervisning i naturfag – en god idé?
Uteundervisning er noe som ofte blir tillagt en positiv verdi. Men er uteundervisning en god idé? Hvordan kan lærere gjennomføre god uteundervisning i naturfag? Hvorfor skal elever på videregående skole ha noe av undervisningen sin ute? Dette er noen av spørsmålene doktorgradsstipendiaten i naturfagdidaktikk ved NMBU, Elisabeth Iversen, har forsket på.

Det overgripende forskningsspørsmålet for avhandlingsarbeidet har vært: Hvordan gjennomføre uteundervisning i naturfag på videregående trinn ved bruk av didaktisk undervisningsdesign?

Designet er myntet på læreres planlegging og gjennomføring av uteundervisning. Utprøvingene av designet strekker seg over et skoleår. Dette har foregått i samarbeid med to naturfagslærere og to av deres respektive klasser, på en videregående skole.

Hvordan kan designet bistå lærerne?
Designet baserer seg på prinsippet om forarbeid, gjennomføring utendørs og etterarbeid. Det unike med designet er at både elevenes og lærerens perspektiver i disse tre fasene inkluderes.
- Dette gir muligheter for at også lærerne selv kan utvikle sin egen praksis, sier doktorgradsstipendiaten.
Likevel peker hun på at det ikke bare var enkelt å implementere dette i lærernes travle hverdag.
– Lærerne løftet spesielt frem mangel av tid til planlegging av uteundervisning, forteller stipendiaten.
Derfor ble det utviklet en støttestruktur til designet som skulle bistå lærerne i planlegging av uteundervisning.

Hvordan kan uterommet bidra til læring?
Erfaringer fra utprøvingene av designet synliggjør hvordan uterommet kan brukes med læring i naturfag som mål.
- Det er viktig å skape en tydelig sammenheng mellom forarbeidet elevene gjør, læringsaktiviteten i uterommet og etterarbeidet. I tillegg er det viktig å tilrettelegge for unike erfaringer utenfor klasserommet.
- For eksempel prøvde elevene i studien å påvirke nedbygging av matjord. De brukte egne observasjoner av en rødliste-art fra dette jordet, og brukte informasjonen da de skulle intervjue kommuneansatte med forvaltningsansvar. Elevene mottok den samme konsekvensutredningen som kommunen selv brukte og ble flittig brukt i etterarbeidet. Elevene fikk innsikt i en ekte forvaltningssak i sitt eget nærmiljø.
- Slike erfaringer får de ikke gjennom å kun lese i læreboka, sier stipendiaten.

Uteundervisning byr på en del utfordringer
Da Iversen startet opp prosjektet hadde hun som mål å møte de utfordringene lærerne stod ovenfor.
- Jeg ville at prosjektet skulle være praksisnært ved å ligge nært den hverdagen lærerne hadde, forteller Iversen.
Noen av utfordringene var hun forberedt på, mens andre utfordringer viste seg å være mer uventet.
-Jeg oppdaget at det var en del motstand til uteundervisning. Mest overraskende var motstanden fra enkelte av elevene.
- De fleste var riktig nok glade for å komme ut, men ikke alle. For eksempel en elev, Elsa, uttrykker at hun heller ville lære om fotosyntesen fra lærerboka, enn å være ute for å lære om nærmiljøet. Elsa viste til at «det [fotosyntesen] står det jo om i læreplanen». 
Ikke uventet viste læreplanen seg å være en sterk styringsfaktor i skolehverdagen.
- Læreplanene sier ikke bare noe om hva elevene skal lære, men indikerer også hvordan de skal lære, uttrykker stipendiaten.
Selv om uteundervisning trekkes frem i læreplanene som noe positivt, synes ikke dette å være like godt speilet i kompetansemålene i læreplanen i naturfag på VG1.
- Verb som viser til et elevaktivt naturfag, slik som ‘å undersøke’ eller ‘å utføre’ er nyttige, så fremst at man ønsker en mer aktiv læring i faget, utdyper Iversen.  

Hva er bidraget til avhandlingen?
I avhandlingen utforskes praktisering av miljøbevisst medborgerskap, og bruk av natursti i temaet radioaktiv stråling. I tillegg utforskes samarbeidet mellom lærere og forsker fra da designet om uteundervisning ble implementert.  
- Funnene indikerer at for å skape sammenheng mellom forarbeid, gjennomføring ute og etterarbeid synes det å være positivt at elevene arbeider med sosiovitenskapelige kontroverser. Videre oppdaget jeg at lærernes ulike syn om uteundervisning, undervisning i sin alminnelighet og forskning påvirket implementeringen av designet, sier stipendiaten.
På bakgrunn av de erfaringene som er gjort under utprøvingen, har Iversen utviklet en ny versjon av det didaktiske designet.
- Den nye versjonen, samt den støttestrukturen jeg nevnte tidligere, kan være nyttig bidrag til lærere som vil gjennomføre uteundervisning, forteller Iversen.

Er uteundervisning en god idé?
- Dersom lærere planlegger og gjennomfører uteundervisning på en god måte vil uteundervisning være en god idé. Er man usikker som lærer kan man begynne med å være ute i korte økter for så å utvide dette. Lærerne må også være kreativ i sin tolkning av læreplanen – mye av innholdet kan faktisk undervises ute, avslutter stipendiaten.