Ane Oddens doktorgradsarbeid viser at koksidier hos lam kan være resistente mot det vanligste middelet, koksidiose kan gi diaré, dehydrering, redusert vekst og av og til død. Arbeidet presenterer også en ny metode for å evaluere behandlingseffekten.
Koksidiose hos lam er en sykdom forårsaket av den encellede parasitten Eimeria, og den gir blant annet diaré, dehydrering, redusert vekst og av og til død.
– Hensikten med doktorgradsarbeidet var å undersøke hvordan norske bønder behandler lam mot denne parasitten. Vi ønsket også å undersøke effekten av behandlingen både i felt og i kontrollerte former for å kunne bekrefte eller avkrefte resistens mot det vanligst brukte legemidlet mot koksidiose, toltrazuril, forteller doktorgradskanditat Ane Odden.
Mange bønder behandler lam uten å ta avføringsprøver
Det ble sendt ut en spørreundersøkelse til sauebønder som en del av doktorgradsarbeidet.
– Det viste seg at det i Norge er svært vanlig å behandle lam mot denne parasitten idet man slipper ut lammene på vårbeite eller omtrent én uke etter. Mange bønder behandler uten å ta avføringsprøver først for å undersøke om det faktisk er et behov, sier Odden.
I tillegg viste undersøkelsen at det ikke er vanlig å ta avføringsprøver etter å ha gitt behandling for å se om bruken av toltrazuril har effekt.
– Både det å behandle uten å vite om det er nødvendig og ikke å undersøke effekten kan føre til unødvendig bruk av legemidler, sier hun.
Hos fjørfe og gris er det vist at koksidier kan bli resistente mot behandling. Effekten av behandlingen på sau har ikke vært vist tidligere på grunn av manglende undersøkelsesmetoder.
Arbeidet viser at koksidier hos lam kan være resistente mot toltrazuril
I dette doktorgradsarbeidet presenteres en metode som vurderer effekt av behandling i felt, og ikke minst om tidspunktet for behandlingen er riktig. Det ble tatt prøver av lam utført av sauebønder rundt om i Norge.
– De resultatene vi fant viser at flere bønder behandler lammene på feil tidspunkt. Dette kan være en del av forklaring på hvorfor enkelte oppfatter effekten av behandling som dårlig. I tillegg ble det funnet to besetninger med redusert effekt av behandling, forteller Odden.
For å verifisere resistens ble det utført et kontrollert smitte- og behandlingsforsøk. Tilvekst, klinisk undersøkelse, avføringsprøver og obduksjon viste at det var ingen forskjell mellom behandlede og ubehandlede lam.
– Ingen forskjell i undersøkelsene hos behandlede og ubehandlede lam viser at koksidiene hos lam har utviklet resistens mot middelet.
Jerninjeksjon hadde ikke effekt
En mulig alternativ behandlingsmetode, jerninjeksjon av unge lam, ble undersøkt i et feltforsøk. Tanken var at jernmangel, som tidligere er vist hos lam som står inne lenge før utslipp, ofte gjør at lammene spiser jord når de kommer ut på beite. I og med at koksidier overlever ute i beitet, kan man tenke seg at ved å gi jern og redusere jordspisingen, kan man redusere opptaket og utskillelsen av koksidier.
– Vi hadde ikke effekt av jerninjeksjon når det gjelder utskillelsen av koksidier, sier Odden.
Dette arbeidet er først ute med å beskrive toltrazuril-resistens hos koksidier hos sau. Dette er viktig, i og med at vi ikke har alternative medikamenter tilgjengelig.
– Vi har nå utviklet en metode for å kunne diagnostisere resistens eller si om behandlingstidspunktet var riktig, i besetninger som opplever at de har dårlig effekt av behandling, sier Ane Odden
Ane Odden disputerer ved NMBU Veterinærhøgskolen på Adamstuen tirsdag 18. september. Prøveforelesningen begynner 9:15 i Festsalen. Velkommen.