Hunder som fôres med en kjøttbasert kost har en annen tarmflora enn hunder som fôres med tørrfôr.
Kristin Herstads doktorgradsarbeid viser at hunder som fôres med en kjøttbasert kost har en annen tarmflora enn hunder som fôres med tørrfôr. Denne endringen var reversibel, og viser at tarmbakteriene kan tilpasse seg hundens næringsinntak. Arbeidet har også karakterisert tarmbakteriene hos hunder med tykktarmskreft og funnet at disse hundene har en annen tarmflora enn friske hunder. Dette arbeidet er viktig i videre studier der en ønsker å se på sammenhengen mellom mat, tarmmikrober og tarmhelse hos hund.
En kjøttbasert kost fører til reversible endringer i tarmmikrobiota hos friske hunder
Store endringer i kostens sammensetning av makronæringsstoffer (fett, protein og karbohydrater) fører til signifikante, men reversible forandringer i sammensetningen av tarmmikrobiota og metabolitter hos friske hunder. Hunder som ble fôret med kokt kjøttdeig, fikk høyere andel av Clostridium, lavere andel av Faecalibacterium prausnitzii, høyere fekal pH og høyere fekal konsentrasjon av isovaleric syre sammenliknet med hunder som ble fôret med tørrfôr. Hundene som fikk kjøtt hadde også høyere fekal konsentrasjon av gallesyrer, slik som deoksycholic syre, ursodeoxycholic syre og taurinkonjugerte gallesyrer.
Faecalibacterium prausnitzii er en butyratproduserende bakterie, og er sett på som helsebringende for tarmhelse. Resultatene fra denne studien har ikke undersøkt om kjøttbasert fôring over tid er negativt for tarmhelse hos hund og videre studier behøves for å undersøke sammenhengen mellom fôrprodukter og tarmhelse hos hund.
Hunder med svulster i tykktarm har en annen tarmmikrobiota enn friske hunder
Hunder med svulster i tykktarmen har en overvekt av tarmbakterier som kan ha sykdomsfremkallende egenskaper, samt en lavere andel av tarmbakterier med helsebringende egenskaper, sammenliknet med tarmmikrobiotaen hos friske hunder. Tarmmikrobiotaen hos hunder med svulster bestod også av bakterier som kan ha opphav fra munnhulen. Hvorvidt det har betydning for sykdom er ikke kjent, men det er interessant å merke seg at mennesker med tarmkreft også har en overvekt av bakterier som kan ha opphav fra munnhulen. Hvorvidt tarmbakteriene i seg har betydning for kreftutvikling eller om kreftutviklingen fører til en endret tarmmikrobiota er ikke kjent.
Målet med arbeidet var å se hvordan høyt inntak av rødt kjøtt (kjøttdeig) påvirker tarmbakteriene og metabolitter produsert av disse hos friske hunder. Vi ønsket også å karakterisere tarmbakteriene hos hunder med tarmsvulster.
Hos mennesker er det sett en sammenheng mellom høyt inntak av rødt kjøtt og en høyere risiko for tarmkreft. Denne sammenhengen kan også skyldes andre livsstilsfaktorer, som usunn kost, lite mosjon, røyking og høyt inntak av alkohol. Nyere studier viser til at tarmbakteriene og metabolittene de produserer kan spille en rolle i sammenhengen mellom diett og utvikling at tarmkreft hos mennesker.
Hunder lever i samme miljø som mennesker, og spiser variert kost, inkludert kjøtt, men får sjelden tarmkreft. Årsaken til at hunder ikke får tarmkreft til tross for at de også spiser rødt kjøtt var et av spørsmålene bak disse studiene.
Dette doktorgradsarbeidet kan brukes til fremtidige studier der man undersøker hvordan maten påvirker tarmbakterier som igjen kan påvirke tarmhelse. Hvis man kan finne beskyttende egenskaper i hundens tarmmikrobiota som gjør at de ikke får tarmkreft, kan dette være interessant for forskningen som gjøres på tarmkreft hos mennesker.
Kristin Herstad disputerte 12. juli 2018 ved NMBU Veterinærhøgskolen med avhandlingen "Tarmmikrobiota, rødt kjøtt og kolorektale svulster hos hund".