Areal og utfôringssystemer for søyer – Atferd, fôrsøl og individuell variasjon

Når søyer har liten liggeplass går liggetiden med og aggresjonen opp. Dessuten vil utformingen av rundballehekker, mengden grovfôr og kvaliteten påvirker fôrsølet.

Areal og utfôringssystemer for søyer – Atferd, fôrsøl og individuell variasjon

Det er noen av funnene i doktorgradsarbeidet til stipendiat Stine Grønmo Kischel.

På konvensjonelle gårder i Norge er sauer holdt innendørs gjennom vintersesongen. Sauer holdes vanligvis på fullspaltebinger med 0,75 til 0,90 m2/individ. I Norge er det ingen regler eller anbefalinger for areal eller gulvtype for konvensjonelle bruk, og det finnes svært begrenset kunnskap på effekten av areal på søyers atferd. Gjennom drektighetsperioden blir søyene delt inn i grupper etter deres næringsbehov, og de fôres grovfôr med kraftfôr som tilleggsfôr. Når grovfôret blir pressa i rundballer og tildelt dyrene i rundballehekker har det blitt observert store mengder fôrsøl. Kraftfôret tildeles ofte søyene i lange fôrtroer hvor alle søyene kan spise samtidig, og det forventes at det ikke er individuell variasjon i kraftfôropptaket. Dagene etter lamming blir søyene ofte plassert i individuelle binger hvor de får tildelt vann i bøtter. En potensiell variasjon i vannopptak vil da være viktig informasjon for å sikre dyrene nok vann etter lamming.

Gjennom de fire artiklene inkludert i denne avhandlingen har vi undersøkt hvordan arealtilgang og gulvtype påvirker liggeatferd og aggresjon, og hvordan ulike rundballehekker, fôrtyper og mengde fôr påvirker fôrsøl. Videre har vi undersøkt individuell variasjon mellom og innad søyer mht. etehastighet på kraftfôr. Til slutt undersøkte vi vannopptak hvor vi så på individuell variasjon mellom og innad søyer.

Våre resultater er av både teoretisk og praktisk betydning. Når søyene ble tilbudt 0,75 m2/individ istedenfor 1,50 m2/individ gikk liggetiden og avstanden mellom liggende søyer ned, samtidig som at aggresjonsnivået økte betraktelig. Det var derimot begrensede effekter av å øke arealet til 2,25 m2/individ. Sittende søyer ble kun observert når de ble oppstallet i binger med 0,75 m2/individ. Søyene foretrakk å ligge inntil en vegg. Uavhengig av arealtilgang var den prefererte sosiale liggeposisjonen hode-mot-bakpart. Gulvtype hadde ingen innvirkning på generell aktivitet, eller aggresjonsnivå når søyene lå, men søyene hadde økt aggresjon mot andre active søyer og lå mer midt i tallebingene enn i bingene med spaltegulv.

Ved fôring av rundballer i rundballehekker ble det observert fôrsøl høyere enn estimert fôrinntak i to av fire perioder. Type fôrhekk hadde påvirkning på fôrsølet, men forskjellene var små. Imidlertid hadde grovfôrkvalitet stor effekt på fôrsøl, og god grovfôrkvalitet (tidlig høstet høy) reduserte fôrsølet med nesten fire ganger sammenlignet med dårlig grovfôrkvalitet (seint høstet surfôr). Ved fôring av grovfôr av dårlig kvalitet var det tydelig at søyene valgte blader ovenfor fiberholdige stilker som ble selektert ut som fôrsøl. Videre ga tildeling av halve rundballer i rundballehekkene halvert fôrsøl sammenlignet med hele rundballer. Bakgrunnen for redusert fôrsøl er mest sannsynlig at søyene brukte mer tid på å spise med hodene inne i fôrhekkene og mistet mer av det potensielle fôrsølet inne i rundballehekkene enn utenfor selve hekken. Fôrsølet ble redusert gradvis fra dag 1 til dag 4, og mindre mengde fôr i hekken kan se ut til å være årsaken til denne reduksjonen.

Det var generelt små individuelle forskjeller mellom og innad søyer mht. etehastighet av kraftfôr, både når de ble fôra enkeltvis og i par. Etehastigheten økte imidlertid når de ble fôra parvis, og forskjellene i etehastighet mellom søyene ble større, samtidig som at forskjellen innad hvert individ ble mindre. Ettersom den individuelle forskjellen mellom og innad søyer er liten kan det forventes at alle søyene eter den tildelte mengde kraftfôr.

Etter lamming, når søyene var plassert i individuelle binger fant vi store forskjeller både mellom og innad søyer mht. vannopptak. Faktoren som påvirket vannopptaket mest var grovfôropptaket/tørrstoffinntaket.

Stine Grønmo Kischel disputerte 5. juli 2018 ved NMBU med avhandlingen "Areal og utfôringssystemer for søyer – Atferd, fôrsøl og individuell variasjon"

Published 28. juni 2018 - 12:13 - Updated 28. juni 2018 - 12:16