Fruktbarheten til rånen kan i dag bare måles indirekte gjennom drektighetsprosent og antall fødte grisunger. Hvis en bedre kunne evaluere rånens sædkvalitet før sæden brukes, ville det både øke kvaliteten på rånesæden som sendes ut til norske svineprodusenter, og gjøre det lettere å selektere de mest fertile dyrene for videre avl.
I sitt doktorgradsarbeid har stipendiat Nina Hårdnes Tremoen sett på elementer som kan måles direkte i en sædprøve for å kunne forutsi om en råne vil ha god fruktbarhet. Tidligere ble sæden vurdert i et vanlig mikroskop for å bedømme kvaliteten, men i doktorgradsarbeidet har Tremoen tatt i bruk flere og mer detaljerte analysemetoder.
Sæd fra gris bør brukes fersk og fungerer, i motsetning til hos storfe, ikke like godt i frossen tilstand. Derfor er kvaliteten på sæd over tid viktig. Jo lengre tid det tar før den tas i bruk, jo dårligere blir kvaliteten. Tremoen har sett på effekt av lagring.
I forsøkene testet Tremoen to raser, norsk landvin og norsk duroc, og hun fant forskjeller mellom rasene. Hun fant at prosentandelen sædceller med et ugunstig svømmemønster økte utover i lagringsperioden hos landsvin, mens en høyere andel av spermiene hos duroc hadde et ugunstig svømmemønster på uttaksdagen. Spermiene i begge raser viste en reduksjon i generell bevegelsesevne etter en tids lagring.
Ved å benytte CASA (computer assisted sperm analysis) har hun hatt mulighet til å se mer detaljert på sædens bevegelsmønster enn det som er mulig i et tradisjonelt mikroskop. Hun har også målt ATP - nivået i spermiene, som sier noe om spermiens energi til å svømme. Et tredje element var å se på i hvor stor grad DNAet er brutt opp eller er intakt i en sædprøve. Alle analysene Tremoen har gjort har hun sammenholdt med antall fødte grisunger per kull, som disse rånene er fedre til.
Det har tidligere ikke vært drevet målrettet avlsarbeid for sædkvalitet hos gris. Men resultatene i denne doktorgraden gir større mulighet for å ta inn genetisk framgang også for hanndyrfruktbarhet i avlsmålet, og å gjøre avlsverdiberegninger direkte på hanndyret tidlig i rånens liv.
I juni 2018 forsvarte Nina Hårdnes Tremoen ved NMBU sin avhandling: “Identification of sperm parameters and gene variants influencing boar fertility”. Hennes PhD-prosjekt har vært et samarbeid mellom NORSVIN, Høgskolen i Innlandet (INN) og Universitetet for miljø- og biovitenskap (NMBU).