Sauen gjør et bevisst valg av oppholdssted

  • Spæl sau
    Foto
    Janne Karin Brodin

Er sauen stadig rundt hytteveggene kan det skyldes at hytta ligger i et kjerneområde som sauen har valgt seg ut, til å ete, sove og hvile i.

Sauen gjør et bevisst valg av oppholdssted

Sauen er tidlig i gang om morgenen, og lyden av breking og bjelleklang i fem-seks tiden kan bli litt i overkant bonderomantisk. Og det kommer i tillegg til at terrassen igjen var full av sauemøkk da dere kom til hytta.   

Rundt to millioner sau slippes på utmarksbeite i Norge hver sommer, og sau er det vanligste beitedyret å treffe på i den norske fjellheimen. Sauen vandrer og beiter på et større, naturlig avgrenset beiteområde, men de områdene den liker bestå oppholde seg på, der den hviler og sover, er ikke på helt tilfeldige steder.

Det har vært lite forskning på hvordan sauen vandrer og beiter i et beiteområde, og hvilke områder den foretrekker å være i. I sitt doktorgradsarbeid har stipendiat Nicolai Hermann Jørgensen ved NMBU kartlagt nettopp det. Resultatene viser at både vegetasjon og sauerase er avgjørende for valg av områder.

Hjemområde og kjerneområde
I forsøket til Jørgensen fikk 51 søyer av rasene norsk kvit og spælsau GPS-klaver på før de ble sluppet på beite sommeren 2013, i to områder med vidt forskjellig kvalitet på beitevegetasjonen. Området med fattigst beite var i Spekedalen, mens det gode beitet var i Bratthøa. Begge stedene er i Hedmark.

Beitene ble kartlagt og områdene i hvert beite ble oppdelt etter beitekvalitet. For å se på sauens valg av område ble søyas bruk av området oppdelt i «hjemområdet», som ble definert som et litt større område hvor en søye med lam vandrer og beiter, og «kjerneområdet» som søya søker til for å oppholde seg, hvile og ete.  

Bruken av beitene sett under ett og over hele sommeren viste store individuelle forskjeller, men jevnt over hadde sauen større hjemområde på det skrinne beitet i Spekedalen enn på det gode i Bratthøa. Det var også mer overlapp blant søyene i bruk av hjemområde på det fattige beitet. Kjerneområdene hadde i langt mindre grad overlapp, og søyene hadde sine egne områder hvor det i liten grad var andre søyer. Sau på det fattige beitet hadde et større kjerneområde, og spæl hadde større kjerneområde enn norsk kvit.

Spælsau tåler bedre et dårlig beite
Spæl vandrer mer og opptrer i større grad samlet, noe som gjør at spælsau tåler bedre beitefattige områder enn norsk kvit sau. Norsk kvit er tyngre og krever et forholdsvis godt ressursgrunnlag. Produksjonsgrunnlaget bør derfor ligge til grunn for valg av sauerase.

Vil være i de aller beste beiteområdene
Ikke overraskende vil vegetasjonstype være avgjørende for valg av hjemområde, og når sauen skal velge seg et kjerneområde så velger den ofte det aller beste beiteområdet. Resultatene viste at på det dårlige beitet gjorde sauen en større innsats for å finne de gode beiteområdene og gjøre den til kjerneområder enn det sauen på det gode beitet gjorde. Det viste seg og at sauen byttet kjerneområde flere ganger i løpet av beitesesongen.

I og med at sauen i større grad oppholder seg i kjerneområdene enn i hjemområdene vil det være en fordel både for sau og hytteeier å ikke legge hytteutbygging i kjerneområdene.

Nicolai Hermann Jørgensen forsvarte 27. april 2018 sin p.hd.-avhandling: “Sheep breeds in contrasting environments - pasture utilization at different spatiotemporal scales”.

 

Published 26. April 2018 - 10:42 - Updated 10. juli 2018 - 10:19