En melkeprøve forteller om kuas evne til å utnytte grovfôret

Å analysere melkeprøver fra hver ku i fjøset har vært utført i mange år. Metoden for å måle innhold av laktose, fett og protein heter spektroskopi, og går ut på at infrarødt lys sendes gjennom en prøve med melk. Avtegningene laktose, fett og protein i melka lager mot det infrarødt lyset kalles melkespekteret.  

Men melkespekteret kan brukes til mye mer enn å finne disse verdiene, fordi mønsteret som avtegnes i spekteret inneholder informasjon om alle de kjemiske komponentene i melka. 

Det er vanskelig å måle fôrinntak hos kyr fordi de eter grovfôr, og de eter så mye de vil. Derfor har antagelsen vært at om kua produserer mye melk så er hun effektiv til å utnytte fôret eller hun eter mye grovfôr, eller begge deler.

Forskningsoppdraget til stipendiat Sini Wallén ved NMBU ble derfor å finne ut om melkespekteret kan fortelle noe om fôrutnyttelsen. Riktignok er ikke tanken helt ny, og forskere i Irland har testet ut noe av det samme tidligere, men foreløpig er ikke området forsket på her til lands og på våre kyr.

Målemuligheter i nytt fjøs
Grunnen er at det er kostbart og arbeidskrevende å måle hvor mye grovfôr kua eter. Men i det nye løsdriftsfjøset på Ås gård, NMBU, er det tilrettelagt for målinger av mange slag, blant annet mengden grovfôr kua eter hver gang hun stikker hodet inn gjennom fôrhekken.

Visste ikke hvor svaret var
Når melkespekteret brukes til måling på slikt som fettinnhold i melka, er det plasseringen av og styrken på signalene i kurven i melkeprøven som sier noe om hvor mye fett det er i melka.

─ Jeg visste ikke hvor i melkespekteret informasjon om fôropptak ville vise seg, eller om det ville vise seg. Men jeg antok at det mest sannsynlig ville vise seg på forskjellige steder i spekteret, sier Wallén.

 

Resultat fra melkespekteret hvor infrarødt lys sendes gjennom melkeprøven.  Utslagene på melkespekteret er omgjort til en kurve.

Resultat fra melkespekteret hvor infrarødt lys sendes gjennom melkeprøven. Utslagene på melkespekteret er omgjort til en kurve.

Foto
Sini Wallén

 

Ved å se på utslagene på melkespekteret klarte hun å finne noen fellestrekk for de kyrne som hadde utnyttet fôret godt, basert på målingene som var gjort i fjøset, både av det kua hadde spist, det hun hadde produsert og alt det andre ei ku i løsdrift gjør.

Og resultatene fra forsøket viste at det var en ganske stor sammenheng mellom verdiene i fôropptaket, målt i fjøset, og det hun fant i melkespekteret.

Funnene til stipendiat Sini Wallén er første skritt på veien til å kunne innlemme fôreffetivitet i avlsmålet til melkekyr.

Funnene til stipendiat Sini Wallén er første skritt på veien til å kunne innlemme fôreffetivitet i avlsmålet til melkekyr.

Foto
Janne Karin Brodin

Beregner grovfôropptaket til alle kyr
Veien videre var så å sette opp en ligning som kan brukes for å beregne fôropptaket til alle kyr basert på målingene i melkespekteret, og ut fra det, beregne og forutsi grovfôropptaket.

Forskere i Irland, som har forsket på det samme, har satt opp en tilsvarende likning, og den testet Wallén mot sin egen ligning. Det viste seg at den ikke kunne brukes under norske forhold, fordi irske kyr blant annet eter mer grønt gress.

Riktignok var forsøket til Wallén ikke stort nok til å kunne si noe sikkert, men resultatene er oppløftende, fordi de er så tydelige. Og som det ofte er med forskning så fant Wallén at det er noe der, og så er veien videre flere og større forsøk til for å kunne si noe sikkert. Wallén så også på muligheten for andre måter å sanke storskala data for å beregne fôreffektivitet.

Før fôreffektivitet kan tas inn i avlsprogrammet er det andre ting som gjenstår å finne ut av. Slik som sammenhenger mellom beregnet og faktisk fôropptak og andre egenskaper, spesielt helse og fruktbarhetsegenskaper, som må beregnes og tas med i betraktingen.

Desember 2017 forsvarte Sini Wallén doktorgradsavhandlingen “Genetisk forbedring av fôreffektiviteten hos melkeku” ved NMBU.

Referanse:

I. S. E. Wallén, M. Lillehammer, and T. H. E. Meuwissen. 2017. Strategies for implementing genomic selection for feed efficiency in dairy cattle breeding schemes. Journal of Dairy Science 100:6327-6336.  

II. S. E. Wallén, E. Prestløkken, T. H. E. Meuwissen, S. McParland and D. P. Berry. 2017. Milk mid-infrared spectral data as a tool to predict feed intake in lactating Norwegian Red dairy cows. Submitted to Journal of Dairy Science. 

III. S. E. Wallén, S. McParland, D. P. Berry, E. Prestløkken, and T. H. E. Meuwissen. 2017. Merging of feed intake and milk infrared spectral data across countries increases the accuracy of prediction of feed intake in lactating dairy cows. Manuscript.

 

 

Published 11. April 2018 - 9:54 - Updated 10. juli 2018 - 10:20