Sprøytevernmidler gir store helseskader

  • Å spraye sprøytevernmidler uten beskyttelse kan føre til store helseskader, viser forskning fra NMBU Veterinærhøgskolen.
    Foto
    Shutterstock

Wilbert Bunini Manyilizus doktorgradsarbeid viser at sprøytevernmidler som brukes i landbruket i Tanzania fører til store helseproblemer, spesielt for små barn og foster. 

Sprøytevernmidler gir store helseskader

Tanzania er et land med over 55,5 millioner innbyggere. Landbruket sørger for en fjerdedel av brutto nasjonalprodukt og sysselsetter halvparten av befolkningen. Rask befolkningsvekst har ført til økt matproduksjon og med det høyt forbruk av sprøytevernmidler. 

– Få har fått opplæring i hvordan man skal redusere faren for helseskade ved bruk av disse midlene. Mangel på opplæring øker risikoen for misbruk og feilhåndtering som igjen kan være skadelig for folk flest fordi maten som selges inneholder for høye nivåer av sprøytemiddelrester, forteller ph.d.-kandidat Wilbert Bunini Manyilizu ved NMBU Veterinærhøgskolen.

Få studier og lite kunnskap
Manyilizu har i sitt doktorgradsarbeid hatt som mål å studere sammenhengen mellom sprøytemiddelbruk og mulige helseeffekter hos landbruksarbeidere i Tanzania. På tross av omfattende sprøytemiddelbruk så er slike studier fortsatt mangelfulle.

– Vi undersøkte mennesker som hadde høy risiko for eksponering av sprøytevernmidler ved å ta blodprøver og måle biokjemiske nivåer i kroppen deres. De som ble undersøkt fikk også et spørreskjema der de selv rapporterte om sykdom. I tillegg registrerte vi hvordan de håndterte sprøyteutstyr og bruken av verneutstyr, sier Manyilizu.

Bruker ikke verneutstyr
Manyilizus doktorgradsarbeid viser at over 90 prosent av gårdsarbeidere ikke brukte personlige verneutstyr ved håndtering av giftige sprøytevernmidler. I tillegg fant han at mer enn 30 prosent av arbeiderne spiste og drakk mens de håndterte plantevernmidler og et mindre antall også røyket og tygget tyggegummi. I tillegg var bruk av støvler under sprøyting uvanlig.

– Vi så at arbeidere med lang eksponeringstid hadde tydelig høyere forekomst av perifer neuropati og luftveisforstyrrelser sammenlignet med arbeidere med kort eksponeringstid, forteller han. 

Kort eksponeringstid ble regnet som under tre måneder og lang eksponeringstid i fem år eller mer. Skadene som kan ramme ved perifer neuropati er for eksempel lammelser, prikking og smerter i hender og føtter, muskelsvakhet og lignende.

– Videre rapporterte 17 prosent av de langtidseksponerte om dårlig sexlyst og ereksjonsproblemer, mens ingen av de korttidseksponerte rapporterte slike plager, sier Manyilizu.

Økt risiko for spontanabort og barn med lav fødselsvekt
Doktorgradsarbeidet viser spesielt tydelige endringer i de biokjemiske parameterne for kvinner som var eksponert for sprøytemidler sammenlignet med ueksponerte kvinnelige gårdsarbeidere. 

– Vi fant også sammenheng mellom bosted i nærhet av gårder, vasking av sprøyteutstyr og økt risiko for spontanabort. Det var også sammenheng mellom rengjøring av beholdere som hadde inneholdt sprøytevernmidler og økt risiko for å føde barn med lav fødselsvekt.

Tiltak helt nødvendig
– Denne studien konkluderer med at miljø- og helsemyndighetene i Tanzania bør etablere og gjennomføre tiltak for å redusere befolkningens eksponering av sprøytemidler, med spesifikt fokus på de som jobber med sprøytemidler i landbruket og på den mest sårbare delen av befolkningen, nemlig foster og barn, sier Manyilizu.

Observasjonene støtter sterkt behovet for videre studier. I tillegg må det gjøres endringer for å forebygge slik at risikoen for skadelige helseeffekter blir lavere. Økt kunnskap om sprøytemiddelbruk er nødvendig for å redusere eksponering og nye alternative metoder for bærekraftig matproduksjon bør etableres. Nye data tyder på at forekomst av kroniske sykdommer som diabetes mellitus, kardiovaskulære og respiratoriske sykdommer og forekomst av kreft øker i Tanzania Det er derfor et sterkt behov for flere studier for å fastslå årsakene slik at forebyggende helse settes i fokus og prioriteres. 

Wilbert Bunini Manyilizu (51) er lege og ansatt ved Mzumbe universitet i Tanzania. Manyilizu har gjennomført sitt doktorgradsarbeid i Tanzania og ved NMBU Veterinærhøyskolen, Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi og disputerer nå med avhandlingen «Helsefare forbundet med yrkesmessig eksponering for plantevernmidler i Tanzania» 2. februar.

Published 31. januar 2018 - 12:13 - Updated 31. januar 2018 - 12:13