Mer kunnskap om smitteveier for diaréfremkallende parasitter

  • Kjersti Selstad Utaaker har undersøkte forekomsten av parasitter som kan smitte fra dyr til mennesker i India.
    Foto
    Privat

Kjersti Selstad Utaakers doktorgradsarbeid gir mer kunnskap om årsakene bak smitte av Giardia og Cryptosporidium, antakelig én av hovedårsakene til diaré hos mennesker. 

Mer kunnskap om smitteveier for diaréfremkallende parasitter

Giardia og Cryptosporidium er parasittiske protozoer, altså encellede organismer, som har etablert seg som én av hovedårsakene til diaré hos mennesker, og da spesielt hos barn i utviklingsland. Der representerer de en viktig trussel for folkehelsen som ofte ikke er gitt mye oppmerksomhet. De kan også forårsake utbredt sykdom hos dyr, og kan smitte mellom dyr og mennesker og ulike dyrearter. Disse parasittene er svært effektive smittespredere. I tillegg til direkte smitte så kan de også overføres via drikkevann og fersk frukt og grønt.

Høy forekomst av parasittene, men få rapporter
Man har lenge visst at forekomsten av Giardia og Cryptosporidium er svært høy i utviklingsland, med det er likevel færre rapporter om forekomster og utbrudd av kryptosporidiose og giardiose fra disse landene sammenlignet med mer utviklede områder.  Rapportene står i sterkt kontrast til de enorme forskjellene mellom disse områdene med tanke på tilgang til rent vann og infrastruktur, som skal sikre trygg mat og rent vann. 

I tillegg kan både ville og tamme dyr ofte bevege seg mer fritt i utviklingsland, noe som kan før til mer kontakt mellom mennesker og dyr og da større muligheter for smitte.

– Årsakene til få rapporter er mange og sammensatte, og sannsynligvis inkluderer de mangel på ressurser og utstyr til å utføre diagnostikk, og manglende systemer for rapportering og overvåkning, sier doktorgradsstipendiat Kjersti Selstad Utaaker.

Rimeligere muligheter for analyse av mat og vann
Doktorgradsarbeidet til Utaaker består av en eksperimentell del og en deskriptiv del. Den eksperimentelle delen fokuserer på utvikling av rimeligere diagnostiske metoder.

– Vi har vist at dyre standardiserte metoder kan forenkles til billigere alternativer som likevel er sensitive nok. Disse kan brukes til å analysere fersk frukt, grønt og drikkevann for påvisning av overføringsstadiene til Cryptosporidium og Giardia. For å kunne si noe om risikoen for human smitte med disse overføringsstadiene trenger vi mer informasjon om deres evne til å overleve reisen «fra jord til bord», forteller Utaaker.

Eksperimentene i doktorgraden har vist at Giardia-cyster overlever lengre i kjøleskap enn ved romtemperatur, mens Cryptosporidium-oocystene var mer robuste og overlevde både når de var kjølt og ved romtemperatur. Dette kan delvis forklare de få dokumenterte matbårne utbruddene av giardiose.

Smitte rammer de fattigste
Kjersti Selstad Utaaker har også utført deskriptive studier som undersøker epidemiologi i Chandigarh, en by i Nord-India. Epidemiologi er studiet av helsetilstand, sykdom og død i en befolkning. I dette tilfellet forekomsten og utbredelsen av disse protozoene.

Chandigarh har en strukturert arkitektur og en relativt velutviklet infrastruktur, selv om byen står overfor problemer som er vanlige i utviklingsland som overbefolkning, flere slumområder, dårlig vannkvalitet og tilgang på drikkevann, sanitetsproblemer ved håndtering av avløpsvann, manglende tilgjengelighet på toaletter, eierløse dyr og enorme kulturelle og sosioøkonomiske forskjeller. 

Tradisjonelle markeder, gateselgere og moderne supermarkeder selger ferske råvarer i alle områder av Chandigarh.

– Basert på våre funn ser det ut til at tradisjonelle utsalgssteder har den laveste forekomsten av råvarer med parasitter sammenlignet med de moderne, sier hun.

Som i mange indiske byer er vannmangel og vannkvalitet et problem også i Chandigarh. Lave nivåer av parasitter ble funnet i drikkevannet, og ut fra resultatene i denne studien ser vann forurenset med slike parasitter ut til å ramme den befolkningen som bor i områder av Chandigarh med høyere tetthet og lavere sosioøkonomisk status. 

Geiter hadde Giardia som potensielt smitter til mennesker
Selstad Utaaker undersøkte også parasittene hos geiter, hunder og storfe i Chandigarh.

– Vi fant at blant de undersøkte bakgårdsgeitene fra slumområder i Chandigarh var Giardia en vanlig forekommende parasitt. Isolatene som ble funnet var de samme som vi vanligvis finner hos mennesker, og avviker fra de som vanligvis blir identifisert hos geiter i utviklede land. Dette antyder at Giardia-smitte mellom menneske og geit kan være vanligere i utviklingsland, og understreker utfordringene knyttet til mangel på grunnleggende sanitære fasiliteter i denne delen av byen, sier Utaaker.

Hos hunder som oppholder seg i Chandigarhs offentlige parker ble det funnet at de fleste Giardia-isolatene var spesifikke for hund. Hunder blir ikke tradisjonelt holdt som kjæledyr i indisk kultur, og i særdeleshet unngås eierløse hunder. Dette kan skyldes en frykt for å bli bitt og potensiell smitte med rabies.

– På tross av at mennesker og hunder oppholder seg i de samme parkene i Chandigarh, ser det ikke ut til at de deler de samme genotyper av encellede tarmparasitter, forteller Utaaker.

Økt informasjon om smitteveier for Cryptosporidium og Giardia
Storfe i India blir både tilbedt og forsømt, og en stor del av dem beveger seg rundt i gatene side om side med mennesker.

– Interessant nok har disse hellige skapningene ikke mange Giardia-isolater med zoonotisk potensial, mens subtyper av Cryptosporidium, som er potensielt smittsomme for mennesker, ble funnet hos kalver, sier Utaaker.

Samlet sett gir disse studiene informasjon om mulige smitteveier for Cryptosporidium og Giardia. Det ser ut til at kulturelle og sosioøkonomiske nivåer også har noe å si for smitterisiko, og selv om vann- og matbårne utbrudd av kryptosporidiose og giardiase sjelden blir rapportert eller publisert fra India, så er potensialet for slik smitte til stede, og utbrudd fra tilsvarende områder kan være undervurdert og underrapportert. 

Kjersti Selstad Utaaker disputerer ved NMBU Veterinærhøgskolen, institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi fredag 12. januar.

Published 30. januar 2018 - 14:44 - Updated 14. February 2018 - 14:02